Herold

Meløy-ordfører Sigurd Stormo overrasket flere forrige uke, da det ble kjent at han har takket ja til en direktørjobb i Lysvatn Holding AS.

Dermed kommer han til å be om fritak fra vervet som ordfører fra 1. juni. Saken skal behandles av kommunestyret i mai.

Det er selvsagt lov å gi seg før perioden som folkevalgt er over. Men det betyr ikke at det er uproblematisk.

Professor ved Nord universitet, Geir Ketil Almlid, sier at det er uvanlig at ordførere går av midt i en periode. Han peker på det prinsipielle: Når et parti går til valg med en ordførerkandidat, ligger det et tillitsforhold til velgerne der.

Stormo ble valgt av innbyggerne i Meløy til å være ordfører i en fireårsperiode. De har gitt ham tillit til å lede kommunen, og til å stå i vervet gjennom hele perioden.

Stormo har takket ja til direktørstilling – vil gå av som ordfører

Det er en del av kontrakten mellom velger og politiker. Når han nå ønsker å gi seg før tiden, utfordres den kontrakten.

Begrunnelsen er forståelig på et personlig plan. Det har dukket opp en spennende jobbmulighet i en bransje Stormo har lang erfaring fra. Det er ikke vanskelig å forstå at han ønsker å gripe den. Men det er heller ikke vanskelig å forstå hvorfor det kan oppleves problematisk.

Et ordførerverv er ikke en vanlig jobb. Det er et tillitsverv. Og nettopp derfor stilles det også andre forventninger til personene som innehar disse vervene.

I det private næringslivet er det helt naturlig å bytte jobb når en mulighet dukker opp. Det er annerledes i politikken. Der velger man ikke bare for seg selv, for man blir valgt av andre.

At folkevalgte gir seg før tiden har skjedd før. Både sykdom, livssituasjon og belastning har vært begrunnelser. Det betyr ikke at Stormos valg er galt, men det bør diskuteres.

For hvilket signal sender det? At det er greit å stille til valg for en periode, og så trekke seg når noe annet dukker opp? At vervet kan kombineres med karrierevalg på samme måte som andre jobber?

Ekspert reagerer: – Ikke vanlig

Det er ikke sikkert det er slik det er ment. Men det er slik det kan oppfattes. Det er også det som gjør dette vanskelig. Tillit er ikke noe man bare får. Det er noe man forvalter. Og i politikken er den helt avgjørende.

Stormo peker selv på at det vil være god tid til å finne en etterfølger dersom fritaket innvilges. Det er riktig, men det endrer ikke det prinsipielle.

Velgerne stemte ikke på en plan om å bytte ordfører midt i perioden. De stemte på en ordfører for fire år. Det er kommunestyret som nå skal avgjøre om fritaket skal innvilges. Det er en formell vurdering, og det vil neppe overraske noen dersom fritakssøknaden blir vedtatt.

Dette handler ikke bare om Stormos søknad. Det handler om hvilke forventninger vi skal ha til våre folkevalgte. Professor Almlid på Nord tror denne typen avgangen kan bli vanligere framover. Hvis det blir tilfelle, at politikere gir seg før tiden for å gå videre til andre jobber, hva gjør det med tilliten?

Det er ikke sikkert at svaret er enkelt. Men det er et spørsmål det er verdt å stille.

Vil ta over som ordfører