Herold

Nylig møtte Terje en huggorm på skitur. Nå ber eksperter spesielt hundeeiere om å være på vakt.

Saken oppsummert:

• Terje Johansen Ermesjø møtte en huggorm i snøen under en skitur i Nordmarka, noe som er uvanlig ifølge biologer.
• Huggormen er treg tidlig på våren, noe som kan øke risikoen for at både hunder og mennesker blir bitt.
• Eksperter anbefaler å trampe i bakken for å skremme bort huggorm og umiddelbart oppsøke veterinær hvis en hund blir bitt.
• Hvert år mottar forsikringsselskaper mange skademeldinger om hunder som er bitt av huggorm, men alvorlige tilfeller er sjeldne.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

En pen mars-dag var Terje Johansen Ermesjø på skitur i Nordmarka. Plutselig oppdaget han at noen sto og så på noe langs skiløypa.

Da han stoppet for å sjekke, fikk han se en huggorm som lå og solte seg midt i snøen.

– Den var veldig treg, og tunga gikk inn og ut hele tiden. Men den flyttet ikke så mye på seg, forteller han.

Terje var på tur med kongepuddelen sin, Saga, og ble raskt bekymret for turkompisen.

– Jeg var ikke så redd for å bli bitt selv, men jeg var opptatt av at hunden ikke skulle gå bort til slangen, forteller han.

Flere hundre skades hvert år

Det er god grunn til å passe på hvor firbente venner trår nå som våren nærmer seg og huggormen våkner til liv.

I fjor mottok forsikringsselskapet Agria 323 skademeldinger som gjaldt hunder bitt av huggorm.

Solberg advarer hundeeiere nå som huggormen våkner til liv igjen.

– Huggormen er ofte treg tidlig på våren, og kan derfor bruke lengre tid på å oppdage deg og hunden din, sier Ingunn Solberg, sjefveterinær i Agria.

Hun oppfordrer folk til å trampe litt ekstra i bakken om man tror det kan være huggorm i nærheten.

Dersom uhellet først er ute og hunden blir bitt, bør man dra til veterinæren umiddelbart.

– Dessverre er det noen hunder som ikke klarer seg, selv med behandling, men dette er heldigvis sjeldent, sier Solberg.

– Ganske uvanlig

At ormen legger seg på snøen, er imidlertid ikke hverdagskost.

– Det er ganske uvanlig å finne huggorm i snøen, forteller biolog Jan Ingar Båtvik.

Båtvik forteller at Johansen egentlig var vitne til noe spesielt.

Han forklarer at huggormens kroppstemperatur styres av omgivelsene. Hvis den blir nedkjølt, blir den tregere. Blir den varm, blir den rask og aktiv.

Derfor er det unaturlig at den legger seg på snø, og Båtvik mistenker at slangen Terje møtte, var på tur videre da den ble observert.

Gjennom vinteren ligger nemlig huggormen i vinterbol, ofte dypt nede i steinurer eller porøs bakke for å holde seg unna frosten. Her er den sjelden alene.

– Huggormen sover gjerne i store klynger, og deler ofte bolig med andre slangearter. Når våren kommer og de kryper ut, kan det derfor virke som om skogen plutselig kryr av orm, men som regel betyr det at du er i nærheten av et bol, sier han.

Biologen har nemlig en liten trøst til de som er bekymret før årets skogsturer:

– Det har vært ganske mye barfrost, i hvert fall her på Sør-Østlandet. Da tyder det på at det blir under middels mange, forteller han.

Biolog Båtvik oppfordrer folk til å holde avstand om man møter en huggorm på tur.

Hvis man likevel skulle møte en huggorm på tur er rådet å holde avstand, spesielt om man er sammen med barn.

– Generelt trenger man ikke å være redd for huggormbitt, men man vet jo aldri hva slags bitt man får, sier Båtvik.

Ifølge biologen kreves det lang erfaring for å håndtere huggorm forsvarlig, og selv da kan det gå galt.

– Jeg har drevet med huggorm i 20 år. Ved et tilfelle var jeg for uforsiktig, og da fikk jeg et bitt med full dose gift. Det ble ganske skummelt.

Han minner samtidig om at ormen er fredet. Så man skal verken slå den i hjel eller skade den.

Biolog Jan Ingar Båtvik ble bitt av hoggorm da han underviste en gruppe studenter i Aremark.

Dette gjør du om du blir bitt

Det er ikke bare hunder som må passe seg.

Hvert år rammes også flere mennesker av alvorlig forgiftning i Norge, selv om mange bitt er såkalte tørre bitt som gir liten eller ingen reaksjon.

Også lokalreaksjoner kan bli alvorlige og trenge behandling.

– Hvor alvorlige symptomene blir, avhenger av mengden gift, forklarer Jartrud Wigen Skjerdal, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet.

Hun har en klar advarsel til de som blir dårlige:

– Noen reagerer med magesymptomer, svimmelhet og blodtrykksfall de første timene etter et bitt. De må raskt til legevakt eller sykehus fordi dette kan utvikle seg til sirkulasjonssvikt, opplyser Skjerdal.

Slik håndterer du huggormbitt:

• Ring 113 ved symptomer som oppkast, svimmelhet, besvimelse, pusteproblemer eller hevelse som utvikler seg raskt. I andre tilfeller, kontakt ved behov Giftinformasjonen for råd om videre oppfølging og behandling.
• La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet)
• Hold den bitte kroppsdelen i ro og hvis mulig i høyt leie, også under eventuell transport til legevakt/sykehus
• Hold deg mest mulig i ro, barn bør om mulig bæres til transport. Dersom du blir bitt når du befinner deg langt fra sivilisasjon (på fjellet, i skogen, på øy eller lignende), bør du komme deg til mer sentrale områder. Beveg deg så rolig som mulig, og be om assistanse dersom du trenger det
• Ved begynnende hevelse, marker med penn i ytterkanten av hevelsen og noter tidspunktet, slik at det er lettere å følge med på utviklingen
• Stivkrampevaksine eller oppfriskningsdose av denne er også aktuelt for personer som kan se an hjemme (snakk med lege/legevakt). Det er en fordel å få vaksinen innen 12 timer etter et huggormbitt
• Vanlig sårstell kan eventuelt forebygge sekundærinfeksjon i etterkant av et bitt. Dette er kun et generelt tiltak og vil ikke påvirke forgiftningsforløpet eller risiko for utvikling av stivkrampe

Kilde: Helsenorge

Barn, gravide, eldre, og personer med redusert allmenntilstand, underliggende sykdom eller som bruker enkelte blodtrykksmedisiner, er i risikogruppen.

Disse anbefales å oppsøke lege uansett om de har fått symptomer eller ikke etter et bitt.

Er man i tvil, oppfordrer Skjerdal til å ringe Giftinformasjonen på telefon 22 59 12 00 for råd.