Medienes rammevilkår må styrkes
Frie, redaktørstyrte medier med gode rammevilkår er avgjørende verktøy for å motvirke desinformasjon, hybrid påvirkning og forsøk på å destabilisere fellesskapet vårt.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Et velfungerende demokrati forutsetter mer enn frie valg. Det forutsetter en opplyst offentlig samtale, høy tillit mellom mennesker og institusjoner – og et mangfold av frie og uavhengige redaktørstyrte medier.
NHO og Unio kan stå på ulike sider i arbeids- og fordelingspolitiske spørsmål, men i synet på redaktørstyrte mediers betydning er vi samstemte: De er en grunnleggende forutsetning for et åpent, motstandsdyktig og velfungerende samfunn.
Dette handler også om beredskap. Grunnmuren i norsk totalberedskap er høy og velbegrunnet tillit. Tillit mellom folk gjør at vi stiller opp for hverandre i kriser. Tillit til myndigheter og institusjoner gjør at faglige råd blir fulgt.
Frie, redaktørstyrte medier med gode rammevilkår er avgjørende verktøy for å motvirke desinformasjon, hybrid påvirkning og forsøk på å destabilisere fellesskapet vårt.
I en tid der ytringsrommet innskrenkes i mange land, grensene mellom sant og usant viskes ut i globale informasjonsstrømmer, og kunstig intelligens og målrettede påvirkningskampanjer utfordrer samfunnssikkerheten, må vi være desto tydeligere på ansvaret for å sikre mediemangfoldet i Norge.
Fallet i annonseinntektene er en trussel mot norske redaktørstyrte medier – og dermed mot den opplyste offentlige samtalen.
Å produsere journalistikk har og vil alltid koste penger, og de siste 10-15 årene er de økonomiske forutsetningene for journalistikken dramatisk endret. Annonseinntektene har i stor grad flyttet seg til globale teknologiplattformer.
For mange har nye plattformer blitt viktige nyhetskanaler, uten å ha redaktøransvar eller presseetiske forpliktelser. De høster betydelige inntekter i det norske markedet, men opererer under helt andre regulatoriske og skattemessige rammer enn norske medier.
Fallet i annonseinntektene er en trussel mot norske redaktørstyrte medier – og dermed mot den opplyste offentlige samtalen.
Når redaksjoner bygges ned, forsvinner ikke bare arbeidsplasser. Det svekker den kritiske journalistikken, den lokale tilstedeværelsen og evnen til å holde makt ansvarlig – enten makten er politisk, økonomisk eller teknologisk.
Vi må som samfunn stille opp med de virkemidlene som kreves for at mediene skal kunne fylle sin sentrale rolle. Vi mener at rammevilkårene for redaktørstyrte medier må styrkes av tre grunner.
For det første må de økonomiske støtteordningene videreutvikles og forsterkes – både for lokalmedier og for nasjonale og regionale redaksjoner. Produksjonstilskudd og merverdiavgiftsfritak for nyheter har vært sentrale virkemidler for å sikre fri opinionsdannelse og norsk språk. I et mer krevende mediemarked er behovet større, ikke mindre. Merverdiavgiftsfritaket for nyheter bør igjen bli plattformnøytralt. Journalistikk bør behandles likt, uavhengig av publiseringsform. Dette er avgjørende for beredskap og motstandskraft, for innovasjon, og for å nå unge med nyheter.
For det andre må det være like konkurransevilkår, som er avgjørende for at norske medier ikke ytterligere svekkes av skjev regulering. Det internasjonale samarbeidet er avgjørende. Norske myndigheter må blant annet bidra til at arbeidet med OECDs Pillar 1 om skatt for multinasjonale digitale selskaper intensiveres.
For det tredje har plattformenes rolle i distribusjon av nyheter gitt dem betydelig makt over offentligheten. Med makt må det også følge ansvar. Det er avgjørende at Norge følger opp europeisk regelverksutvikling.
Dette er ikke særinteresser. Dette er samfunnets felles interesse. Og det ansvaret må vi ta – nå.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!