Herold

Pilegrimsvandring har fått en renessanse i Europa, og turister strømmer til for å oppleve historiske ferdselsruter der kulturminner og naturopplevelser forenes. Stadig flere finner også veien til Norge, langs rutene som utgjør Pilegrimsleden mot Nidarosdomen. Beregninger fra Rambøll (2024) viser at de besøkende legger igjen minst 37 millioner kroner årlig langs ledene – beløp som i stor grad tilkommer småskala reiselivsbedrifter i distrikts-Norge. Dette blir betydelige verdier for små og store bygdesamfunn!

Da pilegrimsledene i Norge ble etablert i 1997 av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning, var målsettingen å stimulere til bred verdiskapning. 15 år senere vedtok fem norske departement en statlig pilegrimsstrategi. Her ble enda en gang bred verdiskaping, faglig bredde og tverrsektorielt samarbeid vektet tungt. Og ja, det tar tid å bygge opp et kulturhistorisk fellesskapsprosjekt – et bærekraftig reiselivstilbud gjennom store deler av Norge, men nå har det løsnet.

Noe av det som skiller «pilegrimsturismen» fra annen type turisme i Norge, er det høye antallet dager pilegrimene oppholder seg her. I en omfattende undersøkelse utført av NINA i 2016, var den gjennomsnittlige varigheten på turene langs Pilegrimsleden 20 døgn. Statistikk fra pilegrimsmottaket i Trondheim bekrefter denne trenden, der gjennomsnittlig varighet på turene var 15,2 dager i 2024. Til sammenligning viser Visit Norways turistundersøkelse at den gjennomsnittlige oppholdstiden for generell turisme i Norge er 9,5 døgn pr. besøkende.

I dag er det over 500 involverte herberger og hoteller langs de ni godkjente St. Olavsvegene, som utgjør Pilegrimsleden, i Norge. Siden 2012 har mengden overnattinger økt med ca. 370 %. Sesongen 2025 kan regionen rundt Granavollen vise til en økning på ca. 6,5 % i overnattinger fra fjoråret. Mange begynner vandringen sin i Oslo, hvor det regionale pilegrimssenteret har registrert 11 % flere enn i fjor. Samme økning ser vi fra pilegrimsmottaket i Trondheim.

Flere uavhengige undersøkelser (eks. Rambøll 2024, Østlandsforskning 2025) har tatt for seg økonomisk verdiskapning langs pilegrimsledene, og estimerer et gjennomsnittlig døgnforbruk på mellom 935 og 1283 kroner. Den allerede nevnte turistundersøkelsen fra Visit Norway viser at turistene på reise på Sørlandet og Østlandet i gjennomsnitt bruker henholdsvis 1081 og 1315 kr pr. døgn. I denne sammenhengen ser vi at pilegrimsturisten har et relativt godt bidrag til fellesskapet. Undersøkelser viser også at pilegrimen i stort foretrekker herberger med enkel standard, men samtidig er opptatt av kvalitet og det å støtte lokale bedrifter – og har betalingsvilje for det kortreiste.

Turistmålet Norge har de siste årene møtt utfordringer knyttet til eksplosiv vekst, som har gitt et press på både enkeltlokasjoner og flere ikoniske reisemål. Samtidig øker energikrevende aktiviteter, som for eksempel cruise. For mange destinasjoner og lokale aktører er reell bærekraft og en dreining mot et reiseliv mer på lokalsamfunnets premisser blitt viktige mål.

Pilegrimsvandring er bærekraft i praksis! Her spres de vandrende utover en relativt lang både sesong og strekning. Foruten transport til startpunktet, så foregår det meste av ferdselen til fots og pilegrimsledene slynger seg mellom små kommunesenter, historiske overnattingsplasser og gardsbruk som tilbyr seng og frokost som «attåtnæring». Pilegrimen møter gode vertskap, kulturlandskap og levende lokalsamfunn.

De siste årene har flere store utenlandske medier vært på besøk og lovpriser både kulturen og menneskene de møter. Gleden vi ser hos vertskapene som hilser velkommen når BBC intervjuer, skinner tydelig gjennom, og stoltheten av bygda og den lokale kulturhistorien er stor. Dette skaper bolyst, dette skaper nye muligheter for neste generasjon som skal overta gården, med pilegrim som ett av flere bein å stå på. Mange av overnattingsstedene har hundrevis av besøkende, enkelte over 700 pilegrimer per sesong.

Millionene som hvert år legges igjen langs pilegrimsledene går i liten grad til store konsern eller utenlandske plattformøkonomier. De spres ut langs de hundrevis av milene med pilegrimsled – helt i tråd med politiske mål. Vi ser frem til de kommende årene mot Nasjonaljubileet 2030. Pilegrimene vil bli flere og de vil gi betydelige bidrag til den norske verdiskapingen – økonomisk, sosialt og kulturelt.