Herold

Mens ordningen har vært til EØS-vurdering, har det skjedd store endringer innad i EU.

Forslaget til en egen «lov om karbonpris på importerte varer fra land utenfor EØS» ble sendt ut rett før påske, og har vært i emning siden oktober 2024.

Loven innfører i praksis en toll på importen av sement, strøm, gjødsel, jern, stål, aluminium og hydrogen. Målet er å hindre at industri- og kraftproduksjon flyttes ut av Norge i takt med at disse sektorene betaler mer for CO₂-utslipp.

Ordningen, som kalles for «grensejusteringsmekanisme for karbon» eller «CBAM», trådte i kraft i EU 1. januar i år. Regjeringen legger nå opp til at CBAM kan gjelde i Norge fra 2027.

– Dette regelverket skal bidra til at det blir satt en lik pris på utslipp fra produksjon av varer, enten de blir produsert i Norge, EU eller i andre land. Det mener jeg er bra for norsk industri og norske arbeidsplasser. Vi foreslår nå en ny lov for å kunne ta regelverket inn i norsk rett, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Selv om ordningen i praksis berør handelspolitikken, som ikke er en del av EØS-samarbeidet, har regjeringen regnet CBAM som EØS-relevant på grunn av den tette koblingen til EUs kvotesystem og annen EØS-relevant klima- og industripolitikk.

Tidligere har en rekke norske aktører uttrykt støtte til en innføring av CBAM i Norge. Blant dem er NHO, Norsk Industri, Yara, Hydro, og LO.

I tillegg til at loven må vedtas i Stortinget, må CBAM-reglene inntas i EØS-avtalen. Første anledning til det blir på møtet i EØS-komitéen torsdag 30. april.

Slik fungerer CBAM

Et eksempel på hvordan CBAM fungerer kan man finne ved å se på sementprodusenten Heidelberg Materials, som har en fabrikk i Brevik i Telemark. Denne fabrikken hadde betydelige utslipp av CO₂, som Heidelberg hadde måttet betale for i form av klimakvoter gjennom kvotesystemet ETS. For å slippe dette, har Heidelberg sement investert i karbonfangst på anlegget sitt.

Men Heidelbergs konkurrenter i Kina, India og Vietnam har ikke måttet betale for sine utslipp knyttet til produksjon av sement. Dermed har de kunnet produsere til en lavere pris. I praksis skapte dette uten CBAM en fare for at Heidelbergs fabrikk i Brevik ville bli utkonkurrert på det globale markedet.

CBAM endrer dette. EU-kommisjonen har etablert en liste med standardverdier for hvor mye utslipp som skjer ved produksjon av eksempelvis sement i tredjeland. Det vil si at europeiske selskaper som importerer sement fra Kina, må betale en avgift som speiler utslippskostnadene til de europeiske sementprodusentene.Dermed ender europeiske produkter med lave utslipp opp med å bli konkurransevinnere.

Vil innføre endringsforordning på samme tid

Mens CBAM har vært til vurdering i Norge, har det skjedd vesentlige utviklinger innad i EU.

Den viktigste utviklingen er at EU-rådet og parlamentet ble enige i oktober 2025 om en endringsforordning som forenkler CBAM.

Hovedsakelig går denne forordningen ut på å heve terskelen for hvilke selskaper som må betale CBAM-avgift og rapportere inn i systemet. Grensen heves til selskaper som importerer varer for mer enn 50 tonn i løpet av et år. Det utelukker i praksis 90 prosent av pliktige selskaper i Norge.

Dersom Norge skulle innført CBAM, men ikke denne endringen, hadde det i praksis skapt høyere krav til norske bedrifter enn europeiske.

Regjeringen foreslår derfor å innføre endringsforordningen samtidig med CBAM-loven, slik at begge trer i kraft samtidig.

Foreslåtte endringer i omfattede produkter

I tillegg til forenklingen pågår det et arbeid med å både utvide og gjøre unntak for produkter som skal omfattes av CBAM. Målet med dette er å «tette smutthull», men flere land jobber for å fjerne avgiften for å gi krisehjelp til for eksempel landbruket, som for tiden sliter med dyr gjødsel grunnet Iran-krigen

Den norske gjødselprodusenten Yara er bekymret for at gjødsel unntas CBAM-avgiften. Yara mener at dette svekker forutsigbarheten for investeringer i utslippskutt i Europa. Yara har blant annet investert i elektrifisering og karbonfangst og lagring for å slippe ETS-kostnader

Samtidig jobber aluminiumprodusenten Hydro for å utvide CBAM-avgiften til også å gjelde resirkulering av skrapaluminium.

Per i dag er ikke resirkulert aluminium omfattet i sin helhet, noe som skaper en risiko for at produsenter i land som Kina og USA later som de selger resirkulert aluminium og dermed slipper unna CBAM-avgiften.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!