Herold

Det har vært mye kritikk av at det ble foreslått en folkeavstemning. Samtidig har det vært bemerkelsesverdig stille om ett grunnleggende faktum: Forslaget var et kompromiss som alle fem styringspartiene hadde forhandlet frem og signert.

Arena-saken hadde låst forhandlingene, og partiene så ingen ansvarlig vei videre uten bredere forankring i en sak som deler byen i to.

Som folkevalgte har vi et moralsk ansvar for å ta inn over oss den situasjonen kommunen står i. Forutsetningene rundt Arena Fredrikstad er ikke de samme som da prosjektet ble lansert, og heller ikke de samme som ved valget.

Vi har bak oss en pandemi, en energikrise, kraftig prisvekst, en ny sikkerhetspolitisk virkelighet og en kommuneøkonomi som nå er så presset at selv lovpålagte tjenester utfordres.

Gjelden er rekordhøy. Renter og avdrag binder stadig større deler av handlingsrommet. Det foreslås kutt som treffer hverdagen til folk.

Vedlikeholdsetterslepet på bygg og veier vokser, eldrebølgen kommer raskere enn forventet og utenforskapet blir dypere og dyrere. Summen er en kommune der økonomien er strukket til bristepunktet.

Ingen kommentar fra Frp til «overrumplingen»­­­­ som Høyre og de andre føler seg utsatt for

Arena Fredrikstad er ikke en lovpålagt oppgave, men en frivillig investering med en kostnadsramme rundt én milliard kroner.

Høyre gikk til valg på at kommunens andel ikke skulle overstige 300 millioner. Nå vet vi at kommunen må låne rundt 700 millioner for å realisere prosjektet. Erfaringen fra andre byggeprosjekter tilsier at dette neppe blir sluttregningen.

Når forutsetningene endrer seg så kraftig, må ansvarlige politikere kunne vurdere saken på nytt. Det er heller ikke for sent å gjøre det.

Derfor må vi spørre hva som er riktig i en tid der økonomien er så presset. Etter vår vurdering kan vi ikke binde kommende generasjoner til en milliardinvestering uten bredere aksept i befolkningen.

Hvem vet egentlig best?

Tidligere vedtak kan ikke alene bære et prosjekt med så store økonomiske konsekvenser. En folkeavstemning ville dessuten gitt innbyggerne mulighet til å ta stilling når hele konsekvensbildet er kjent, uten bindinger til gamle løfter eller forutsetninger som ikke lenger gjelder.

Arbeiderpartiet bidrar aktivt til tåkelegging når de fremstiller en folkeavstemning som ulovlig og et demokratisk problem, samtidig som de unnlater å snakke om sin egen rolle i den økonomiske situasjonen som nå begrenser handlingsrommet.

Det er oppsiktsvekkende hvor komfortabelt de nå sitter på sidelinjen og kommenterer dem som faktisk forsøker å rydde opp.

Fremskrittspartiet valgte til slutt en annen retning. Høyres oppgave er å holde fast ved ansvarlige vurderinger, også når saken er krevende. Døren står fortsatt åpen dersom de ønsker å vende tilbake til samarbeidet og ansvaret vi tok sammen etter valget.