Herold

Pasienter og pårørende ved Søbakken sykehjem fikk sjokk da de fikk beskjed om at beboere må flytte. Reaksjonene er fullt forståelige. For eldre mennesker er trygghet, forutsigbarhet og stabile omgivelser helt avgjørende. Å bli flyttet på kort varsel er ikke bare en praktisk utfordring, det er en stor belastning for mennesker som allerede er sårbare.

Det som gjør saken enda mer alvorlig, er at dette ikke er et enkeltstående vedtak. Tidligere har det vært et godt samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om å sikre et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser i Larvik. Nå har Høyre og Fremskrittspartiet valgt en helt annen retning. De har vedtatt å redusere antall plasser, og samtidig redusere andelen sykehjemsplasser for innbyggere over 80 år med 20 prosent. Det tilsvarer en relativ nedgang på over 70 plasser sammenlignet med dagens nivå.

Nye sykehjemsplasser må bygges før man reduserer andre steder. Det er uansvarlig å legge ned plasser før man har et reelt alternativ på plass. Resultatet blir utrygghet for beboere, frustrasjon hos pårørende og en vanskelig situasjon for ansatte.

Vi trenger flere ansatte i eldreomsorgen, og vi trenger alle de «varme hendene». Likevel opplever vi nå, under Høyre og Fremskrittspartiets ledelse, at helsepersonell slutter i protest, og at det er svært vanskelig å rekruttere nye. I forrige kommunestyreperiode hadde vi mangel på fastleger. Den utfordringen tok vi på alvor og løste gjennom Larviksmodellen. Hvorfor gjør vi ikke det samme for helsefagarbeidere og sykepleiere? Hvorfor etableres det ikke tydelige insentiver for å rekruttere og beholde ansatte i eldreomsorgen? I stedet har posisjonen fjernet bonusordningen for helgearbeid. Det gjør det ikke enklere å rekruttere eller beholde ansatte i en sektor som allerede sliter med bemanningen.

Denne prosessen kommer heller ikke alene. Den føyer seg inn i en rekke saker der innbyggerne i Larvik har hatt dårlige erfaringer med måten posisjonen styrer på, blant annet salget av barnehager og arbeidet med ny skolestruktur. Når store og viktige velferdstjenester endres, må det skje gjennom grundige og involverende prosesser. Det er ikke det vi opplever nå.

Samtidig ser vi at posisjonen er svært stolte av det enorme overskuddet kommunen fikk i fjor. Jeg skrev i et tidligere leserinnlegg om dette med overskriften «Overskudd er ikke det samme som velferd». Et stort overskudd hjelper lite hvis resultatet samtidig er færre sykehjemsplasser, dårligere bemanning og økt utrygghet for eldre og pårørende. Kommunens økonomi må brukes til velferd, og ikke til å vise fram pene tall i regnskapet.

Den politiske ledelsen skyver administrasjonen foran seg når kritikken kommer. Men administrasjonen gjennomfører bare vedtakene som er gjort av Høyre og Fremskrittspartiet. Det er politiske beslutninger som ligger bak, og ordfører og varaordfører må også ta sitt ansvar. Høyre og Fremskrittspartiet haster med å gjennomføre kutt uten at det gis rom for gode og involverende prosesser. Ansatte får for lite informasjon. Pårørende får for lite informasjon. Og de som rammes hardest, brukerne av tjenestene, blir stående igjen med utrygghet og usikkerhet.

Eldre mennesker er ikke et budsjettproblem. De er mennesker som har bygd samfunnet vårt, og som fortjener trygghet, respekt og forutsigbarhet.

Eldreomsorgen i Larvik må bygges opp, og ikke bygges ned.