Herold

Fastlege Marianne Langøygard og Torunn Skjæran i Levanger frivilligsentral lanserer prosjektet «Starthjelp».

LEVANGER:– Vi vet at ensomhet har like stor helseskade som 15 sigaretter hver dag, og er dobbelt så farlig som overvekt.

Som fastlege ved Røstad Legesenter kan Marianne Langøygard sjekke både blodtrykk og blodsukker, for så å skrive ut en resept eller komme med gode anbefalinger.

– Men hos oss finnes det ikke et «batteri» for ensomhet.

Som fastlege ser hun at ensomhet er utbredt blant pasientene, og at dette gjelder både ressurssterke personer og de med mindre ressurser.

Langøygard tegner et bilde:

– En mann kan slutte i et kor for å skjerme seg selv. Jobben krever for mye. Han trenger et pusterom i hverdagen, og tar på pustemaska. Men hva om koret er oksygenmaska han faktisk trenger?

Ensomhet og helse

Kjent seg utilstrekkelig

Som fastlege har Langøygard kjent seg utilstrekkelig når det kommer til ensomhet og mangel på relasjoner blant pasientene.

I løpet av en arbeidsdag kan hun møte en alenemor som står uten nettverk når barna er syke. I neste øyeblikk kommer en nylig pensjonert dame inn som mangler barnebarn, og ønsker seg noe å fylle dagene med.

– Hva om det fantes en slags «datingapp» for slike? humrer hun, selv om undertonen er alvorlig.

I mars 2024 skrev fastlegen er kronikk om nettopp dette. Denne fanget daglig leder Torunn Skjæran i Levanger frivilligsentral opp, og sendte en e-post til Langøygard. Og for å gjøre historien kort: Nå lanserer de prosjektet «Starthjelp» sammen.

Hvordan komme ut av ensomhet?

Ei åpen dør inn i frivilligheten

Prosjektet fungerer slik at fastlegene ved Røstad Legesenter kan «henvise» pasienter videre til Skjæran og frivilligsentralen, som har jobbet med koordinering og oppfordring til frivillig aktivitet gjennom mange år.

Her får man en orientering i hva som finnes av ulike tilbud, lag og foreninger i Levanger kommune. Det kan være strikkekafé, leksehjelp, snømåking eller å steke vafler på fotballkamp.

Skjæran og Langøygard mener begge at det må satses mer på frivilligheten, og Skjæran opplever et jevnt tilsig av nye frivillige.

– Vi har ikke mannskap nok til å klare alle samfunnsoppgavene i fremtiden uten.

– Det er ikke en risiko for at frivilligheten overtar oppgaver som helsevesenet burde håndtere?

– Det skal ikke frivilligheten gjøre, men vi har alltid koordinert frivillighet. Og derfor har vi valgt å kalle det for «Starthjelp» fordi vi er ikke en hjelpemiddelsentral eller et sted for arbeidsformidling, svarer Skjæran.

– Torunn er ikke helsepersonell, og ingen skal måtte forklare til henne hvorfor de kommer. Det handler om en åpen dør som hjelper deg inn imot det som kan være din veg inn i frivilligheten, supplerer Langøygard.

Dette er Levanger Frivilligsentral

Frivillighet som medisin

Skjæran ser daglig hvordan folk blomstrer når de får bidra. Hun forteller om folk som har mistet troen på arbeidslivet, men som gjennom små oppdrag i frivilligheten har funnet vegen tilbake til fast jobb.

– Men inkludering skjer ikke av seg selv. Vi er helt avhengige av at lag og foreninger i Levanger tar godt imot de som kommer. Det kan være skummelt å banke på en dør alene, men med «Starthjelp» har du noen som har gått god for deg.

Relasjoner og mestringsfølelse er viktig for mennesker. Ifølge Langøygard viser forskning at relasjoner er med å bestemme hvor lenge eldre kan bo hjemme, om du tåler kreften godt og om du klarer å holde sykefraværet nede.

– Vi kan ikke la være å bry oss om de som trenger å både ta imot og gi noe. Gjennom «Starthjelp» finnes det tilbud der du kan være en ressurs, og tilbud der du kan være en del av et fellesskap.

Derfor håper Langøygard og Skjæran at prosjektet rett og slett kan bli legens resept og verktøy for relasjoner.