Herold

Om virkelighetsforståelse og vårt forhold til felles lokalmiljø i en verden uten grenser.

I det siste har jeg fått spørsmål om hvorfor jeg ikke deltar i kommentarfeltene når debatten i kommunen vår blir hard, polarisert og til tider preget av desinformasjon. Noen har til og med antydet at det handler om feighet. Kanskje har jeg selv lurt på det samme.Men etter å ha tenkt grundig gjennom det, har jeg kommet frem til at grunnen er en annen.

Vi har alle hørt historiene om Seljordormen – skapningen som ligger skjult under vannoverflaten, som av og til viser seg, men som aldri lar seg fange. Den lever av rykter, av frykt, av oppmerksomhet. Jo mer man prøver å dra den opp, jo større blir den i folks fantasi.Slik er det også med konflikter som får vokse i kommentarfeltene.

I norrøn mytologi finnes en lignende fortelling: Tor som fisker etter verdensslangen Jǫrmungandr. Han får den nesten opp, men blir stoppet – ikke av feighet, men av klokskap. Noen krefter vokser når man trekker dem opp i lyset på feil måte. Noen konflikter blir større av å bli dratt inn i kamp.

Jeg vet ikke hva som skjuler seg i dypet av Tinnsjøen, men aktiv fantasi kan av og til være nyttig når vi prøver å forstå hva som rører seg rundt oss.

Det er slik jeg opplever situasjonen i kommunen vår nå. En liten gruppe skaper uro og mistillit. De ønsker reaksjon. De lever av motstand. Og når vi svarer dem i kommentarfeltene, gir vi dem akkurat det de trenger for å vokse.

Derfor velger jeg en annen form for engasjement.En vei som krever ære, ansvar og oppfølging – og som derfor aldri vil føles enkel i en verden som ofte unngår alle tre.

Jeg møter opp på politiske møter. Jeg snakker med folk ansikt til ansikt. Jeg stiller spørsmål direkte til dem som faktisk sitter med ansvar. Jeg prøver å bidra til ro, ikke støy. Til dialog, ikke skyttergraver. Til fellesskap, ikke splittelse.

Dette er ikke passivitet. Det er et bevisst valg om å styrke demokratiet der det faktisk lever: i møter mellom mennesker, ikke i digitale konflikter som ingen vinner.

Min oppfordring til andre bekymrede innbyggere er enkel:Engasjer dere og bruk deres stemme i Tinn – men gjør det på en måte som bygger opp fellesskapet, ikke river det ned. Snakk med hverandre. Møt opp. Still spørsmål. Delta i virkeligheten der dere føler tilhørighet.

Vi trenger ikke flere som drar i linen til gamle gudemyter.Vi trenger flere som holder båten bærekraftig og stødig i demokratiet – for styrking og utvikling. En god dialog er en konsekvens av hva vi får til sammen i samtalen, i vennskap, i kjærlighet og sannhet, i møte med hverandre.

Geir Henriksen, Hovin i Telemark