Ryddig oppgjør eller heksejakt?
Er ubehaget over at eminente norske mennesker har samhandlet med en mann som anses som uhyrlig, nok til å gjøre dem til judaser og quislinger?
Ingen tror vel at Mette Marit har forgrepet seg på barn? Visst er det mye man kan undre seg over, som at hun betrodde seg til denne mannen og siden følte seg utrygg og forsto at han var et råttent eple. Hva fikk henne til å fatte nettopp det? Mange vil vite alt, men burde vi ikke heller fokusere på de mer alvorlige sidene ved Epstein-avsløringene? Som først nylig førte til allmenn oppstandelse. At noen vil se blod får meg til å grøsse.
Derfor vil jegminne om at det å tilhøre kongehuset betyr livsvarig forpliktelse i nasjonens tjeneste og offentlighetens lys. Hvem av oss ville vel viet Norge hele livet? Mette Marit har, så vidt jeg vet, utført sine oppgaver eksemplarisk. Prinsessedrømmen, som de fleste småjenter har, forsvant med et knips den dagen jeg forsto at jeg måtte gi avkall på et vanlig liv.
De, som ikke lider av sykdommer, som tar fra deg pusten, forstår kan hende ikke hvor skremmende det er å kunne dø av sakte kvelning. Ellers er det ikke likhet for loven. En hvilken som helst ung mann som hadde begått samme type lovbrudd som Marius ville ikke vært daglig nyhetsstoff. Kronprinsessen har det vanskelig på mange måter. Finnes det ikke hjertevarme nok i det norske folk til at vi kan frede henne inntil hun forhåpentligvis har fått nye lunger, og heller rette søkelyset mot alvorlige, økonomiske mislighold hos en elite som har misbrukt tillit, stilling og stand og dessuten dekket over hverandres ugjerninger?
Grundige undersøkelser må utføres av kunnskapsrike, helstøpte individer. Jeg foreslår jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, Eva Joly og Hilde Henriksen Waage, forsker og historiker med Midtøsten som spesialfeltsamt professor Terje Tvedt.
Som sagt harMette Marit stått stødig i rollen som kronprinsesse. Nå står hun i donorkø og venter på en operasjon som ikke med sikkerhet vil lykkes. Hun har en sønn som har kommet skeivt ut og er blitt gribbeføde. Jeg tviler på at rettssak og dom vil gjøre ham til en bedre og mer harmonisk person. Hvor mye kan et menneske bære? Hvor mye skal vi forvente av andre?
«Vekk med kongehuset»,roper noen. «Ingen skal kunne arve makt og posisjon.» Som om Kongen har makt! Han har ikke en gang lov til å stille kritiske spørmål ved viktige samfunnssaker, som krig og fred. Først og fremst er det snakk om reising og representasjon. Alt har sin tid, og selv et kongehus vil opphøre på et eller annet tidspunkt. Jeg tror ikke tida er helt inne.