Herold

Fastlegen ser et skifte i hvordan pasienter, særlig de ressurssterke og unge, navigerer i helsevesenet. Nå advarer han mot en fremtid der menneskelig nærvær blir en «luksusvare».

Oppsummering 'Kort forklart'

Pasienter taster inn symptomene på en skjerm.

De jakter svar på hva som kan være galt og hvilken diagnose som kan stilles.

Tidligere har mange brukt Google, men nå bruker stadig flere kunstig intelligens (KI) for å få råd om egen helse.

Enkelte pasienter kommer til fastlege Ken Le Van med en liste over mulige diagnoser. De har også forslag til blodprøver, tanker om behandling og en strukturert gjennomgang av egne symptomer.

Men da en pasient kom inn på legekontoret og sa at hun «stolte mer på KI enn på han», måtte legen stoppe opp.

Som lege bruker Ken Le Van selv KI, og ser både fordeler og fallgruver.

Legen mener det er særlig én ting «alle» bør huske på.

– Vanskelig

– Det vil aldri erstatte legen, sier Ken Le Van.

Som fastlege ved Stallbakken legesenter i Rælingen har han sett hvordan KI kan gjøre hverdagen enklere.

Likevel ser han nå et skifte i hvordan pasienter, særlig de ressurssterke og unge, navigerer i helsevesenet.

Stadig øker også tilliten til KI.

Ifølge NRK viser undersøkelser at nesten fire av fem brukere er åpne for å bruke KI-verktøy til å diagnostisere seg selv.

Rælingen-legen opplever at pasienter som har uavklarte og kompliserte plager, kan ta i bruk ChatGPT eller andre KI-tjenester før de kommer til ham.

– Det er faktisk veldig vanskelig å argumentere mot en maskin som argumenterer så bra. Den forklarer ting på en måte som ofte er mye bedre enn det en lege rekker på fem minutter, sier han.

Han klandrer ikke pasientene, men tror det er vanskelig for leger å stå imot og forklare egne vurderinger.

Tar ikke ansvar

For pasienter kan KI fremstå som en kilde til svar med «to streker under», men også som et nyttig hjelpemiddel for å navigere i vanskelig språk hos legen.

I et debattinnlegg i Aftenposten har Le Van selv trukket frem en pasient som sa at hun «stolte mer på KI enn på ham».

– Du må vise forståelse for at det de kommer med kan være riktig, men så må det veies opp mot kjennskapen du har til pasienten.

Men legen mener «alle» bør huske på at KI i bunn og grunn er en sannsynlighetsmaskin.

– Den er god på de mest sannsynlige tingene, men den kan av og til lage scenarioer som egentlig ikke er helt riktige.

Le Van understreker at KI mangler evne til å ta ansvar, vise omsorg eller kjenne pasienten.

– Uansett hvor bra teknologien blir, så kan ikke ansvaret for et annet menneske erstattes med en maskin, sier Le Van.

Datatilsynet har pekt på lignende utfordringer.

– Ikke spør KI om helseråd. Spør fastlegen din, eller andre kvalitetssikrede sider, har Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet uttalt til NRK.

Han begrunner dette med at det er vanskelig å få oversikt over om innholdet baseres på fakta, og hvordan dataen vil bli brukt og lagret.

Todelt helsevesen?

Le Van pekte i leserinnlegget også på en større samfunnsmessig bekymring: Bevegelsen mot et todelt helsevesen.

Maskinen kan bli standarden for folk flest, mens menneskelig nærvær og tid blir en «premium-tjeneste» for de få.

Selv om KI er effektivt og billig, mangler den legens blikk og den langsiktige relasjonen.

Han frykter at effektivitetskrav og økonomi vil føre til at mange velger bort mennesket. Samtidig er han opptatt av at teknologien ikke må skape større forskjeller.

– Noen har ressurser til å følge med på den teknologiske utviklingen, mens det for andre ikke er like enkelt.

Han mener fastlegeordningens største styrke er det personlige forholdet som bygges over tid.

– Jeg er opptatt av at det ikke skal være vanskeligere å gå til legen nå enn før. Ingen skal trenge å komme forberedt til legen. Det er legen som skal ta hånd om faget, og vi skal hjelpe alle uansett, avslutter han.