Kan demokratiet overleve hvis engasjementet blir til forakt?
Plus
Den siste tiden har jeg fulgt debatten i Ăstlands-Posten og kommentarfeltene pĂ„ Facebook med en Ăžkende uro. Ikke fordi folk engasjerer seg â det er bra. Det som uroer meg, er tonen. Den stadig hardere retorikken. MistenkeliggjĂžringen. Forakten som ofte fĂ„r mer plass enn argumentene.De som deltar i lokalpolitikken er vanlige mennesker med vanlige jobber og familier. Likevel bruker de time etter time hver uke pĂ„ Ă„ sette seg inn i saker, mĂžte, lytte, lese dokumenter, vurdere konsekvenser og forsĂžke Ă„ gjĂžre kloke valg pĂ„ vegne av fellesskapet. Det er et ansvar som krever bĂ„de tid og integritet â og det tas pĂ„ stĂžrste alvor.Mange av beslutningene handler om tjenester folk er avhengige av, og det finnes ingen enkle lĂžsninger. Noen valg er upopulĂŠre. Noen smerter ogsĂ„ dem som mĂ„ ta dem. Men en kommune fungerer ikke uten vanskelige prioriteringer. Ă si ja til ansvar betyr Ă„ si ja til nettopp dette: Ă„ bĂŠre belastningen av avgjĂžrelser som ikke alltid blir mĂžtt med applaus.Derfor gjĂžr dagens debattklima noe med oss. Ikke bare fordi kritikk kan vĂŠre hard â det tĂ„ler man. Men fordi tonen ofte handler mindre om sak og mer om person. NĂ„r man gang pĂ„ gang blir mĂžtt med antydninger om skjulte motiver eller at man «ikke bryr seg», da er det ikke lengre uenighet. Da er det noe som sliter pĂ„ bĂ„de motivasjonen og mennesket bak rollen.Jeg tror ikke folk flest Ăžnsker dette. Jeg tror de fleste vil ha gode tjenester, trygge rammer og et Larvik som fungerer. Men skal vi fĂ„ til det, mĂ„ vi anerkjenne at demokratiet vĂ„rt avhenger av at noen faktisk stiller opp og gjĂžr jobben. At noen bruker fritiden sin pĂ„ Ă„ gĂ„ inn i komplekse saker, ta ansvar og stĂ„ i stormen nĂ„r avgjĂžrelser mĂ„ tas.Vi trenger et engasjert Larvik. Vi trenger kritikk, debatt og motstemmer. Men vi trenger ogsĂ„ et ordskifte som gjĂžr det mulig Ă„ stĂ„ i ansvaret uten Ă„ gĂ„ pĂ„ helsa lĂžs. Det handler ikke om Ă„ skĂ„ne politikere. De er valgt til Ă„ representere deg og meg. Du har gitt dem din tillit for at de skal handle pĂ„ dine vegne.
Det handler derimot om Ă„ ta vare pĂ„ denne tilliten. Om Ă„ bevare forbindelsen mellom innbyggerne og de som har sagt ja til Ă„ bĂŠre ansvar for fellesskapet. Hvis vi mister den gjensidige respekten, mister vi noe av selve bĂŠrebjelken i demokratiet vĂ„rt.Hvis vi klarer Ă„ snakke med hverandre fremfor om hverandre, kan vi bĂ„de lĂžfte debatten og styrke Larvik. Det er et felles ansvar â og en forutsetning for at demokratiet vĂ„rt skal fortsette Ă„ vĂŠre sterkt nok til Ă„ bĂŠre de krevende beslutningene som ligger foran oss.