Herold

Kriger, uro og børsfall skremmer mange. Likevel strømmer folk på Hedmarken til sparekurs – og sparer mer enn før.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

– Tida i markedet slår timing. Det er det viktigste folk må forstå, sier banksjef Eskil Strandlie.

Økonomisk uro stopper ikke sparelysten på Hedmarken.

Ful­le hus

Interessen for sparing og investering er større enn på lenge i Hamar-området.

Da DNB arrangerte «Investortimen» i Festiviteten i begynnelsen av mars.

Embed: HA som app på mobilen

Fra før har banken hatt stor suksess med arrangementet «Hun investerer», som samlet rundt 200 deltakere i november.

– At så mange kommer på slike arrangementer, viser at folk er veldig interessert i sparing nå. Det er mange som ønsker å lære mer og få oversikt, sier finansrådgiver Maria Simensen.

Arrangementet i mars samlet rundt 150 personer, i alle aldre.

– Det var både unge som vil spare til bolig, og voksne som er opptatt av pensjon og økonomisk trygghet, sier banksjef Eskil Strandlie.

Rolig vei

Interessen for sparing ser ut til å holde seg høy lokalt selv i en urolig verden og usikre tider i økonomien.

Likevel er rådet fra banken klart til alle som vil prøve seg med investeringer: Ikke prøv å bli rik fort.

– Mange drømmer om å bli rik raskt. Men den sikreste veien er som regel å bli rik sakte. Lage en plan, spare jevnt og holde seg til planen, sier Strandlie.

Han mener mange gjør en klassisk feil når markedene svinger.

– Når børsen faller, blir folk redde og selger. Når børsen har steget igjen, kjøper de. Da har de i praksis solgt billig og kjøpt dyrt. Det er motsatt av det man burde gjøre, sier han.

Ifølge beregninger fra analyseselskapet Morningstar taper småsparere i snitt rundt én prosent av avkastningen hvert år fordi de prøver å time markedet.

– Timing er veldig vanskelig. Tida i markedet er det som gir avkastning over tid, sier Strandlie.

Sparer mest

DNB har også sett på lokale tall for sparing.

I gjennomsnitt sparer en hamarsing 2.265 kroner i måneden i fond.

Det er forskjell mellom kjønnene:

• Kvinner sparer i snitt 1.769 kroner i måneden
• Menn sparer i snitt 2.761 kroner i måneden

– Forskjellen i hvor mange som sparer er ikke så stor, men beløpet er altså lavere blant kvinner, sier Simensen.

Hun tror det kan handle om risikovilje og økonomiske prioriteringer.

– Kvinner er kanskje litt mer forsiktige og tenker mer på helheten i økonomien. Samtidig viser undersøkelser at kvinner ofte er gode investorer nettopp fordi de ikke tar for høy risiko, sier hun.

Teknologi-favoritt

Når det gjelder hva hamarsingene investerer i, er det særlig ett fond som peker seg ut.

Favorittfondet blant DNB-kunder i området er DNB Teknologi. Deretter følger blant annet likviditetsfond, nordiske utbyttefond og europeiske fond.

– Teknologifondet har gitt veldig god avkastning over lang tid, og har gjort mange fornøyde, sier Strandlie.

Samtidig advarer banken mot å putte alle pengene i ett fond.

– Det viktigste er å spre risikoen. Mange har for eksempel både globalt fond og teknologifond, men da kan de ha mer teknologi enn de tror, sier han.

Buffer først

Bankens råd er at folk både bør spare kortsiktig og langsiktig.

– Vi mener alle bør ha en bufferkonto og en langsiktig spareavtale i fond. Buffersparingen er til uforutsette utgifter, mens fondssparing er til framtid, pensjon eller større mål, sier Strandlie.

– Hvor stor bør bufferen være?

– Vi pleier å si omtrent to månedslønner, sier han.

Strandlie og Simensens sparetips

Både Strandlie og Simensen er tydelige på at det viktigste rådet er enkelt:

Start sparing, selv med små beløp.

– Selv en hundrelapp i måneden er bedre enn ingenting. Det viktigste er å komme i gang og spare jevnlig, sier Simensen.

Hun understreker at sparing i fond må være langsiktig.

– Du må tåle at det svinger underveis. Det viktigste er å ha en plan og holde seg til den, sier hun.