Oljepris og lånerente
Nå trenger vi menige en voksenopplæring i samfunnsøkonomi. Vi opplever en dyrtid som vil tilta nå, etter at oljeprisen har eksplodert. Sentralbanksjefen forlater planen om rentesenkning og varsler heller økning på grunn av prisstigning. Finansministeren kommer med formaninger, men uttaler seg ellers i uklare ordelag. Men vi kjenner hans grunnsyn fra før. Ved prisstigning må rentene heves som et botemiddel. Det har vi forstått at er aktuelt når prisene øker på grunn av øket etterspørsel når økonomien til folk er romslig og det er behov for nedkjøling. Selv om tiltaket rammer ujevnt i samfunnet.
Men hva når prisene øker på grunn av redusert tilbud?Oljeprisen stiger fordi det tilbys for lite på verdensmarkedet. Og siden energi er innsatsfaktor i all fysisk virksomhet så fordyres alt; som produksjon, transport og vareomsetning. Da får folk og bedrifter en dobbelt økonomisk belastning dersom lånerentene økes i tillegg. Da truer nedgangstid for hele nasjonen.
Man kan ikke tro et så fremtredende samfunnsøkonomer som sentralbanksjef og finansminister ikke tar slike betraktninger inn i sin vurdering. Kan det virkelig være at de legger opp til en så rå og hensynsløs plan for sosialøkonomisk balanse, at når en stor nok del av befolkningen tvinges til å kjøpe kun havregryn og kneippbrød for å overleve, så har vi oppnådd den likevekt i tilbud og etterspørsel som deres sosialøkonomiske tankegang krever, og det uten at statskassen behøver å subsidiere den innenlandske oljeprisen.
Men da oppstår det andre samfunnsmessige kostnader. Disse sammenhengene må finansministeren forklare for oss, mer utdypende enn det han nylig presterte ved en TV-diskusjon om å lette de statlige drivstoffavgiftene.