Herold

En ny vinter går mot slutten. Lillehammer med sine nabokommuner har befestet sin posisjon. Vi er Norges vintersportshovedstad.

I helgen ble det største arrangementet vi har hatt de siste ti årene arrangert på en forbilledlig måte. World Cup-finalen i alpint med til sammen åtte arrangement over fire renndager er en utfordrende og krevende øvelse. Den er så nærme et Verdensmesterskap det er mulig å komme. Da er det deilig å konstatere at alt gikk på skinner, samtlige øvelser gjennomført under topp sportslige og like forhold. Ingen forsinkelser, ingen utsettelser, og ikke minst god stemning og masse som skjedde både i arenaen og utenfor.

Undertegnede har de siste 17 årene hevdet at arrangement er en mulighetens arena, det er bare fantasien som setter begrensninger. Det fikk vi til fulle oppleve den uka World Cup-finalen varte. Vi skal ikke ramse opp alt som skjedde, til det henviser jeg til arrangørens hjemmesider, men programmet var tettpakket både dag og kveld. Og folket strømmet til. For å si det slik det var mange både på fjellet både i Hafjell og Kvitfjell som hadde gode dager, og kassaapparatene gikk varme, først og fremst lørdagen i Kvitfjell hvor utestedene kan melde om all time high.

Å finne en seng i regionen denne uka var heller ikke lett. Ikke minst var det uvanlig mange utenlandske alpinturister. Finalen er avslutning på sesongen, og de store stjernene skulle hylles. Det vil ikke alpinfrelste publikummere gå glipp av. At kronekursen er gunstig og skiforholdene fantastiske gjorde det hele til en stor opplevelse for de utenlandske skigjestene.

En World Cup-finale er en mediebegivenhet. Over 200 akkrediterte. Mange hundre TV-timer på direkte TV nær sagt over hele verden. Og på en dag ble det produsert over 2000 artikler som ble spredd på alle mulige flater. Hva er det verdt, umulig å si, men at det er god og viktig markedsføring er det ingen tvil om.

Denne finalen var avslutningen på en særdeles vellykket vintersesong for denne regionen. Aktivitetsnivået er beundringsverdig fra november til i slutten av mars. Fra World Cup i hopp før jul, til World Cup i bob, aking og skeleton, via junior-VM, Birkebeinerrennet og så avslutningen med en World Cup-finale i alpint.

Det hadde ikke vært mulig uten entusiastiske, kunnskapsrike og dedikerte frivillige som har stått på nær sagt døgnet rundt. Det er de som er grunnmuren i alle våre arrangement. Det er den jobben de gjør som gjør at næringslivet har gode tider.

De sørger for, og bidrar i stor grad til, at næringslivet kan få svarte i stedet for røde tall.

Og det stopper ikke her. Vi har befestet vår posisjon. Vi tenker framover. Nye spennende oppgaver ligger foran oss. Og så lenge vi leverer varene så til de grader, så er vi en attraktiv samarbeidspartner for både nasjonale og internasjonale særforbund. Allerede neste år er vi vertskap for et historisk mesterskap vi ikke har hatt tidligere, VM i bob og skeleton.

Framtida for vintersportsregionen ser lys ut, men det er også noen utfordringer. Uten oppdaterte og godkjente arenaer og anlegg stopper det opp. Vi har så langt vært best på etterbruk i våre anlegg og arenaer, men det blir viktig framover at finansieringen av disse sikres.

Så har vi et mål der framme. Enn så lenge skal vi ha fokus på veien videre. Den beste søknaden er å levere gode arrangement når anledningen byr seg. Det har vi gjort denne vinteren. Derfor har vi tro på framtida.