Herold

Når kommunedirektøren foreslår å avslutte avtalen med Kirkens Bymisjon om drift av «I Jobb Grenland»(tidligere Miljøpatruljen), føler jeg et ansvar for å være tydelig, selv om jeg verken kan eller skal delta i den politiske behandlingen av saken.

Menneskene bak tallet

Tallene politikerne må vite

Den viktigste setningen

Hva jeg ser ute i feltet

Derfor vil det være et alvorlig feilgrep

Jeg er bystyrerepresentant for Høyre og nestleder i Utvalg for helse og velferd.

Men jeg er også så heldig å være inne i et vikariat som miljøterapeut i Kirkens Bymisjon.

Dermed er jeg inhabil i all politisk saksbehandling, og det tar jeg på største alvor.

Men nettopp fordi jeg ikke kan delta i den politiske behandlingen, har jeg også et ansvar for å fortelle det jeg ser, slik at de som faktisk skal beslutte, gjør det på riktig faktagrunnlag.

Og faktagrunnlaget er helt tydelig: I Jobb Grenland virker. Det gjør en forskjell, for mennesker som svært få andre tilbud når ut til.

De siste ukene har jeg kommet tett på deltakerne. Jeg har fått jobbe sammen med dem, ser de i øynene, snakke med dem, ledd sammen, lyttet til historiene deres. I bilen på vei til oppdrag, og ofte over en kopp kaffe rundt bordet når vi spiser sammen.

Min opplevelse er at dette er gode mennesker som på et tidspunkt kom «skjevt ut». Dette er mennesker som fortjener respekt, ikke stigmatisering. Dette er mennesker som, uansett hva de har gjort, hva de gjør, eller hvordan de lever livene sine, har like mye krav på verdighet som deg og meg.

Innvendig ønsker nok de fleste av deltakere/arbeidere i Kirkens Bymisjon det samme som oss:struktur, trygghet, fellesskap, og følelsen av å være til nytte for noen.

I kommunedirektørens budsjettforslag skrives det at I Jobb Grenland «bare har to deltakere». Det er feil, en stygg feil. Feil fakta gir feil politiske beslutninger. Dette er realiteten: 16 registrerte deltakere fra Skien, 10 av dem aktive flere ganger i uken, 5 av dem i aktiv rus.

Tiltaket leverer på målsettingene i avtalen og arbeidet gir mestring, redusert rusinntak og bedre livskvalitet. I tillegg utfører tiltaket i dag langt mer enn søppelplukking. Det er vaktmesterarbeid, vedproduksjon, plenklipp, hagearbeid og en rekke oppdrag som gir mening, variasjon og stolthet.

*Dette er ikke lenger et «søppelplukke-tiltak». *

Dette er arbeidstrening, rusmestring og sosial inkludering. Det er god sosialpolitikk, ruspolitikk og folkehelsepolitikk i praktisk virke.

En person i aktiv rus koster samfunnet mellom 2,5 og 3 millioner kroner i året. Fjerner vi lavterskeltiltak som I Jobb Grenland, øker vi risikoen for: mer aktiv rus, mer kriminalitet for å finansiere rus, økt utenforskap, økt press på politi, helsetjenester og NAV. Å kutte tilbudet framstår ikke som innsparinger.

Det er forskyvning av kostnader, til en mye høyere pris, både menneskelig og økonomisk. Det vil til slutt koste Skien kommune mye, mye mer enn ikke å ha dette tilbudet.

De timene våre arbeidere jobber med oss, enten det er søppelplukking i Skien sentrum (Miljøpatruljen), vedproduksjon eller andre oppgaver, er det noe helt grunnleggende som skjer: De er rusfrie i de timene. De er en del av et fellesskap. De opplever mestring. De slipper å ty til kriminalitet for å dekke rusbehovet. De bygger selvtillit og tro på at de kan snu noe i livet. Dette er ikke synsing. Det er virkelighet. Jeg ser det hver eneste dag, hver uke.

Med min politiske bakgrunn og verdier, men også med den erfaring og innsikten jeg nå har fått som miljøterapeut hos Kirkens Bymisjon, er jeg ikke i tvil: Å redusere eller avvikle støtten til Kirkens Bymisjon og I Jobb Grenland vil være et betydelig feilgrep.

Et feilgrep som vil ramme mennesker som sitter nederst ved bordet, om de har et bord å sitte ved. Et feilgrep som vil koste mer enn det sparer. Et feilgrep som bygger mer utenforskap. Ikke mindre. Jeg håper Skiens politikere lytter.

Jeg respekterer habilitet. Derfor deltar jeg ikke selv i den politiske behandlingen.

Men jeg håper inderlig at politikerne i Skien lytter til Kirkens Bymisjon og til erfaringene fra dem som står nærmest brukerne. For dette handler om noe større enn økonomi og budsjettsider: Det handler om hvordan vi behandler mennesker som har falt utenfor.

Hvilke verdier vi som kommune står for.

Og hvilket Skien vi ønsker å være. Jeg vet hvilket Skien jeg ønsker meg.

Et Skien som ikke gir opp de mest sårbare av oss.