Herold

Saken om utvidelse av Rødberget masseuttak har skapt forvirring. Derfor er det nødvendig med litt folkeopplysning om hva som faktisk er vedtatt – og hva som ikke er vedtatt.

Formannskapet (heretter FSK) i Tana vedtok 5. februar 2026 enstemmig dispensasjon fra Plan- og bygningsloven (heretter PBL) for utvidelse av masseuttaket til et område på cirka 110 dekar (av opprinnelig omsøkte 254 dekar).

Innstillingen fra administrasjonen var negativ, men det er de folkevalgte som avgjør kommunens syn. Deretter skal administrasjonen lojalt følge dette opp og ikke ta politiske omkamper. De er ikke folkevalgte politikere.

Vedtaket var tydelig, kartfestet (se bilde) og begrunnet med behovet for lokale stein- og grusressurser til infrastruktur og arbeidsplasser i kommunen.

1. mars (langt etter fristen!) klaget Statsforvalteren på vedtaket. I klagen ble det imidlertid lagt til grunn at området var utvidet med 110 dekar til totalt254 dekar. Det er en alvorlig regnefeil fra statsforvalteren.

Det riktige er altså at entreprenøren som har hatt området siden 1997, fra 5. februar i år fikk dette utvidet fra cirka 30 til cirka 110 dekar gjennom et lovlig vedtak i Tana FSK.

Denne forskjellen er ikke liten. Den kan påvirke vurderingen av om konsekvensutredning er helt nødvendig. PBL krever konsekvensutredninger dersom området for uttak av mineralressurser er over 200 dekar.

Dette koster penger å få utført, og det tar sin tid. For entreprenøren haster en avgjørelse.

Kommunedirektøren styrer politikere?

FSK behandlet klagen fra Statsforvalteren 24. mars. I møtet ble det fremmet ett forslag fra representanten Fred Johnsen om å fastholde vedtaket av 5. februar og be statsforvalteren om å vurdere klagen trukket på grunn av feil faktum. Dette er helt i tråd med PBL og forvaltningsloven.

Dermed kunne også statsforvalteren beholde ansiktet: «Beklager, vi la feil tall til grunn for arealet. Vi trekker klagen»

Eller velge prestisje med de følger det har for tillit, respekt og omdømme.

Videre listet Johnsen opp i sitt forslag alle punkter som statsforvalteren påsto ikke var forsvarlig utredet. Alle punktene ble svart ut og avvist som mangelfulle, slik statsforvalteren feilaktig påsto.

Da grep kommunedirektøren inn og uttalte at politikerne ikke kan «saksbehandle» eller foreslå hvordan klagen skal behandles. «Dere skal bare svare ja eller nei om å godta klagen – eller ikke».

Det er ikke riktig. Klagebehandling etter forvaltningsloven § 33 er nettopp en politisk oppgave (politisk saksbehandling) når vedtaket som utløser klage skal avgjøres av et folkevalgt organ.

Slik fikk kommunedirektøren «skremt» politikerne bort fra å støtte forslaget fra Johnsen. Det er meget alvorlig at kommunedirektøren slik villeder usikre politikere i en viktig klagesak. De vil jo velge å tro at en kommunedirektør vet hva han snakker om?

Det som skapte enda mer uklarhet i behandlingen, var at kommunedirektørens innstilling ble av en ganske fersk møteleder lagt fram som om den var et forslag til votering. Etter Kommuneloven har kommunedirektøren ansvar for å forberede saker, men ikke rett til å fremme forslag i politiske organer. Det er det kun de folkevalgte som har.

Enhver folkevalgt kan derimot ta ut hele eller deler av kommunedirektørens konklusjon (innstilling) og fremme det som sitt eget forslag. Slik beholder vi ansvarsfordelingen mellom administrasjonen og de folkevalgte. Ingen av de folkevalgte fremmet forslag basert på saksutredningens konklusjon

Det er kun de folkevalgte som kan gjøre politiske vedtak og kunne kritiseres dersom vedtaket gir utilsiktede konsekvenser. Og de møter dommen fra velgerne ved neste valg.

Likevel ble det votert over kommunedirektørens innstilling om å ta klagen til følge – uten at noen folkevalgte foreslo det som sitt politiske forslag!

Ifølge møteopptaket stemt ingen for dette «forslaget». Likevel viser møteprotokollen at «forslaget» fikk 6 stemmer, mens 1 stemte mot. Og det var ikke 7, men 6 medlemmer til stede!

Ingen stemte for et forslag, som i tillegg ikke ble fremmet av en folkevalgt og på korrekt måte. Det er et alvorlig demokratisk avvik som straks bør rettes opp.

Viktig rollefordeling mellom folkevalgte og administrasjon

Denne saken handler derfor ikke bare om tillatelse til et masseuttak av stein.

Den handler også om rollefordelingen mellom administrasjon og folkevalgte – og om at politiske vedtak må være tydelige, korrekt fremmet og protokollført. Vedtaket får nemlig juridiske, praktiske og økonomiske konsekvenser for søker.

Det er spesielt skuffende at slikt skjer etter at politikerne i formannskapet i starten av møtet viste klokskap i en rekke saker der statsforvalter, sektormyndigheter og plankontor (den eksterne administrasjon) skaper vansker for innbyggere og næringsliv. Der fant de gode løsninger som imøtekom søkernes ønsker og behov.

Men da de kom til denne saken de sto samlet om i februar, hadde de glemt sitt eget enstemmige vedtak. Selv om de i starten av møtet enstemmig godkjente protokollen fra 5. februar. I tillegg ble de villedet av sin egen kommunedirektør. De ble forledet til å tro å tro at de ikke kunne vedta Johnsens forslag til konkret svar på Statsforvalterens uberettigede klage.

Noe som igjen rammer en av kommunens mange seriøse bedrifter som bidrar med verdiskaping, vekst og inntekter for kommunen.

Jeg må til slutt nevne at entreprenøren som har blir rammet, roste politikerne for sitt grundige arbeid som førte til vedtaket 5. februar. Han trakk spesielt fram at representanten for Frp kontakta han før møtet med spørsmål og med vilje til å finne den løsninga FSK vedtok.

Det er nettopp slike folkevalgte som gjør kommunen til en ja-kommune og som vi bør heie på!

Jeg velger å tro at både kommunedirektøren og de folkevalgte ordner opp i floken de har skapt for entreprenøren. Siden FSK ikke fikk gjort noe gyldig vedtak, har de ikke besvart klagen fra statsforvalteren.

Det beste og mest tidsbesparende nå er at statsforvalter i Troms og Finnmark, Runar Sjåstad ser på saken straks og trekker klagen mot Tana kommune.