Utseende, selvtillit, status og mobbing. De fleste vet at det finnes, men få snakker om hvor mye det faktisk påvirker ungdom i dag.

– Jeg ble kalt stygge ting, igjen og igjen, til det til slutt ble en del av min hverdag

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Vi lever i en verden der utseende betyr mer enn vi liker å innrømme. Klær, kropp, hår, ansikt: Alt blir sett, vurdert og sammenlignet. For mange handler det ikke bare om stil eller smak, men om status. Om hvem som «passer inn», og hvem som faller utenfor.

Jeg vet dette, fordi jeg selv har vært en av dem som falt utenfor.

Gjennom hele barneskolen, i nesten sju år, opplevde jeg mobbing. Jeg ble kalt stygge ting, igjen og igjen, til det til slutt ble en del av min hverdag. Det var ikke bare små ting, enkelthendelser eller «barn som er barn»- det var noe som pågikk over lang tid. Og det som kanskje var verst, var at skolen visste om det, men likevel stoppet det ikke før mange år seinere.

Jeg kunne oppleve å få anonyme brev, lagt i hylla mi på skolen eller finne brev lagt i postkassen hjemme, med sårende og utenkelige meldinger. Ord som ingen burde måtte lese. Når slike ting skjer over tid, begynner man å tro på det. Man begynner å se seg selv gjennom andres øyne, og tvile på sin egen verdi.

For meg stoppet det ikke på skolen. Etter mange år med mobbing fikk jeg det veldig vanskelig psykisk, og jeg måtte få hjelp over lang tid. Selvtilliten min ble brutt ned bit for bit, og til slutt påvirket det hele livet mitt. Det ble til slutt så vondt at det føltes ut som om jeg mistet meg selv helt.

Selv i dag, på videregående, kjenner jeg fortsatt på konsekvensene av det jeg opplevde. Jeg tør fortsatt ikke alltid å snakke høyt i klassen, fordi jeg er redd for å si noe feil og for hva andre kommer til å tenke om meg.

Jeg vet at jeg ikke er den eneste. Mange ungdommer sliter i dag med dårlig selvtillit, kroppspress og psykiske utfordringer. Forskning viser at psykiske plager blant ungdom har økt med 13,5% siden 2014, særlig på grunn av stress, press og bekymringer i hverdagen.

Det er mange som ikke forstår at mobbing ikke bare er «noe som går over». Det kan sette dype spor. Det kan påvirke hvordan et menneske tenker, føler og ser på seg selv- lenge etter at det har skjedd. I dag opplever omtrent 10 prosent av elever fra 5. trinn til VG3 mobbing, og dette tallet har økt tydelig de siste årene.

Selvtillit er ikke bare noe man har eller ikke har. Den bygges opp eller brytes ned av hvordan man blir behandlet av andre. Når man gang på gang får høre at man ikke er bra nok, pen nok eller kul nok, setter det spor. Det påvirker hvordan man snakker til seg selv, hvordan man oppfører seg, og hvor mye plass man tør å ta.

På skolen finnes det ofte et usynlig hierarki. Noen har høy status, andre har lav. Ofte henger dette sammen med utseende og popularitet. De som passer inn i «idealene», får lettere aksept. De som ikke gjør det, risikerer å bli holdt utenfor- eller verre, bli mål for mobbing. Men det vi sjeldent snakker om, er hvor tilfeldig og urettferdig dette egentlig er. For hvem bestemmer hva som er «bra nok»? Hvem bestemmer hva som er fint, eller riktig, eller populært? Og hvorfor gir vi disse meningene så stor makt over hvordan vi behandler hverandre? Derfor er det så viktig at vi tar dette på alvor, også de voksne. Å se er ikke nok. Å vite er ikke nok. Man må faktisk gjøre noe. Mobbing handler ikke bare om ord i et øyeblikk. Det kan forme et helt menneske. Ungdata viser at langvarig mobbing kan bli starten på mer varige psykiske helseproblemer for enkelte, som depresjon, angst og lav selvfølelse.

Vi må bli flinkere til å se hverandre, ikke bare på utsiden, men på innsiden. Vi må slutte å måle verdi i utseende og status, og heller fokusere på hvordan vi er som mennesker. Små ting, som å inkludere noen, si noe hyggelig, eller bare la være å såre for å være «kul» foran vennene sine, kan gjøre en enorm forskjell.

Nettopp dette ble ekstra tydelig da skolen vår hadde besøk av Armand Vestad. Han fortalte om hvordan han havnet på kjøret, og hvordan livet hans var i ferd med å gå helt galt. Men alt forandret seg da en person viste omsorg- en som faktisk brydde seg. Det lille møtet ble starten på et helt nytt liv for han. Armand fortalte at han etter dette begynte å si hei til alle, fordi et enkelt hei kan bety mer enn man tror. Kanskje det er det eneste «heiet» personen får den dagen, sa han. Og det kan være nok til å gjøre en forskjell.

For det du ser, er ikke alltid hele sannheten. Bak et ansikt, bak klær, bak et smil kan det skjule seg en historie du ikke kjenner. Og noen ganger er det nettopp dine ord som blir en del av den historien. For deg er det kanskje bare en kommentar eller «tull». For noen andre kan det bli noe de aldri glemmer.

Kilder:

Selvrapporterte helseplager blant barn og unge - Helsedirektoratet

Mobbetallene fortsetter å øke \| udir.no

Stress, press og psykiske plager blant unge - Ungdata

Vil du skrive i Unge stemmer? Send e-post til ung@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal