Herold

Hva skjer når vi flytter norskopplæringen ut av klasserommet og inn i nærmiljøet? I Bydel Vestre Aker har svaret blitt «Walk and Talk» – et tilbud der språket læres skritt for skritt, og der kulturelle broer bygges over en enkel spasertur.

I høybygget i Pilotveien 6 på Hovseter har Oslo Vest Frivilligsentral, der jeg er daglig leder, gått sammen med Omsorgsboligene om en felles visjon: Å være en inkluderingsarena som betyr noe mer enn bare grammatikk og gloser.

Målet vårt er klart – å gi mennesker en best mulig velkomst til Norge, åpne dører til arbeidslivet og å gjøre veien inn i fellesskapet kortere.

Et nytt lysglimt: Sentral åpner dørene for å skape lyspunkter i hverdagen

Med «Walk and Talk» har vi skapt en arena der fremmede blir til naboer, og der språkbarrieren brytes ned i trygge omgivelser. Gjennom tilbudet kobles lokale frivillige ildsjeler med nyankomne som ønsker å øve på norsk.

Resultatet er lærende møter, men kanskje viktigst av alt: nye vennskap. Jeg har møtt Eva, Masoud, Innocent, Dag, Turid, Badriyya, Mariia og Bente – alle med hver sin unike historie, men med en felles opplevelse av at en turvenn kan forandre hverdagen.

Et lykketreff

I en travel hverdag er det lett å glemme hvor mye en enkel spasertur kan bety. For Eva Marie Hermstad (76) og Masoud Hemmatpour (42) har de ukentlige turene blitt til noe mer enn bare frisk luft og mosjon.

Veien til vennskapet startet litt tilfeldig. Eva, som tidligere har jobbet mye i utlandet, ønsket å bidra i nærmiljøet sitt, men hun hadde ett kriterium: Hun ville ikke sitte inne.

– Jeg fikk vite om Oslo Vest Frivilligsentral via en venninne som driver med språkkafé, men det var ikke aktuelt for meg å sitte inne! Da jeg så en annonse på nettet om turvenn, tenkte jeg «Ja, jeg vil gjerne gå tur», forteller Eva.

Hun meldte seg som frivillig, skrev litt om seg selv, hunden sin og sin bakgrunn som besøksvenn. Det skulle vise seg å være en perfekt match. For Masoud startet det med nysgjerrighet.

– Jeg går forbi Frivilligsentralen hver dag. En dag tenkte jeg: Hva er frivillig arbeid? Jeg gikk inn og spurte Mari: «Hva gjør dere her? Har dere for eksempel et norskkurs?» minnes Masoud.

At nettopp Eva og Masoud ble koblet sammen, var et lykketreff. Masoud er fra Iran, et land Eva tilfeldigvis har jobbet i tidligere.

– Det gjør det utrolig givende og betydningsfullt for meg å møte Masoud, sier Eva varmt. Samtalene flyter lett mens de utforsker bydelen.

– Vi snakker om mange forskjellige ting som historie, kultur og mat. Jeg husker at jeg fortalte Eva hvordan min mor og far giftet seg, og vi snakket om Yalda, en høytid i Iran. Eva introduserte meg for norsk kultur, som hva nordmenn gjør i julen og hva de spiser, forteller Masoud.

Han setter spesielt pris på at samtalene går begge veier.

– Vi snakker også om min kultur. Jeg tenker at det også er viktig, fordi noen mennesker glemmer sin egen kultur, reflekterer han over.

– Først må jeg si tusen takk for at dere introduserte meg for språkvenn, og tusen takk, Eva, for at du er min språkvenn. Jeg synes at det ikke bare er en enkel samtale på norsk. Etter min mening er det veldig viktig for integrasjon og inkludering, sier han.

Hverdagshelter på tur: Fra dialekter til strømpriser

Møtene som oppstår i «Walk and Talk» handler om likeverd. Innocent Niyonzima (40) er fra Kongo og bor på Hovseter med sin kone og fire barn. Innocent møter Dag Nystrøm (63) hver uke.

– Dag har blitt min beste venn, legger han til med et smil. Når vi møtes, kan Dag hjelpe meg med lekser. Han forklarer meg forskjellige ting i omgivelsene når vi går tur, og vi går på kafé sammen, og han hjelper meg med uttale av varene de selger i kaféen, for eksempel. Vi pleier å møtes på Røa eller i nærområdet der vi har gode samtaler på tur eller på kafé.

Samtalene deres spenner vidt, fra politikk og kunst til de høye strømprisene. For pensjonisten Dag var motivasjonen klar:

– Veldig høyt oppe i hva jeg tenker vi mennesker kan bidra til samfunnet er å hjelpe andre mennesker å integreres i samfunnet og bli kjent med hverandre. Verden er og vil preges mer av migrasjon, og det kan skape både gnisninger, men det kan også skape store berikelser der vi er til glede for hverandre.

Hva får han tilbake?

– Jeg får brukt meg, og det er veldig interessant å snakke med Innocent. Han kan masse om forskjellige ting, og dessuten er han alltid blid. Man blir glad av å snakke med hyggelige folk. Forrige uke snakket vi om strømpris, og jeg anbefalte Innocent å endre strømprisavtale til norgespris for det har jo vært tre ganger så høy pris nå i markedet som norgesprisen garanterer oss.

To store smil: Mariia og Bente finner tonen på tur

Hva skjer når en pensjonist fra Vestre Aker møter en nyankommen fra Ukraina?

Mariia Bilousova (35) og Bente Velten (62) møtes en time hver uke i Pilotveien for å nyte en tur sammen i nærområdet og øve norsk. Med to store smil skaper de magi og meningsfulle møter i hverdagen.

Mariia kom fra Ukraina til Norge for rundt ett år siden og hun har lært norsk i syv måneder på skole. Nå skal hun være i omsorgsboligen for å praktisere norskkunnskapene sine.

Mariia fremhever hvordan møtene med språkvenn Bente har forbedret ferdighetene hennes:

– Det hjelper meg veldig å lære norsk, fordi jeg er mer praktisk anlagt når jeg lærer. Norske folk snakker fort og med dialekt. Dette hjelper meg å forstå norsk, forteller Maria.

Bente, som uventet ble pensjonist, valgte å bli språkvenn ut fra en ideologisk overbevisning.

– Det mest essensielle for en som kommer hit er å kunne språket for å fungere i det hele tatt. Og det som jeg synes er fantastisk, er å se fremgangen og se at Maria har blitt veldig mye mer flytende i språket, sier Bente stolt.

Hun utfordrer også seg selv:

– Jeg må hele tiden, hvis Mariia ikke forstår, lete etter nye ord. Jeg må også tenke litt på å legge opp en strategi for å få Mariia mer flytende. Det er rett og slett målet. Walk and Talk med Maria gjør jeg en fast dag i uken, men vi har rom for fleksibilitet. Det er lett å gjøre det i hverdagen. Frivilligsentralen legger til rette for fleksibilitet; man kan avtale tidspunkt via SMS, og vi møtes ettersom hva som passer oss.

Fra klasserom til språkvenn: Det er språk nok til alle!

Turid Benetter Mollerup (83) har ikke bodd lenge i Vestre Aker og ønsket å integrere seg i lokalsamfunnet. Til tross for et alvorlig synsproblem, lot hun seg ikke stoppe.

Hun ble språkvenn for Badriyya Hassan Tayal (35), som er fra Syria. De snakker om ferie, Ramadan, og hvordan Badriyyas mann og fem barn har funnet seg til rette i bydel Vestre Aker.

– Jeg lurte på hva jeg kunne gjøre for å engasjere meg i lokalsamfunnet, sier Turid.

– Jeg ble kjent med Oslo Vest Frivilligsentral og har begynt på både gymnastikk og spinning, og ønsket å bidra på et vis. Siden jeg har et synsproblem, ønsket jeg å fokusere på at jeg kan snakke og at jeg dermed kan bidra med mitt språk.

For Badriyya er ordningen nøkkelen til selvstendighet.

– Først har jeg fått en ny venn. Og jeg lærer språket når jeg gjør feil, og Turid retter meg opp. Det hjelper meg veldig på språket, sier Badriyya.

– Jeg går på skole fire dager i uken og er i språkpraksis her én gang i uken, i tillegg til å ha språkvenn.

– For meg er det bedre å lære én til én. Når vi er i klasserommet, er det mange mennesker, og når jeg er med Turid, fokuserer jeg.

Her om dagen snakket de om forskjellige kroppsdeler.

– Jeg tenkte at det kan være lurt om man for eksempel skal til legen, sier Turid.

Hun trekker frem selvstendighet som et nøkkelord for Badriyya og barna hennes.

For Turid er det følelsen av å være til nytte som betyr mest.

– Det er jo å merke seg at man har noe meningsfullt å gjøre. Og det synes jeg at jeg har. Jeg gleder meg til hver time vi skal ha sammen, Badriyya.

Badriyya smiler varmt tilbake til sin språkvenn.

– Jeg vil si tusen takk for god hjelp. Uten språk kan vi ikke integreres. Jeg er så takknemlig, sier Badriyya.

Suksess gjennom tverrfaglig samarbeid: Fra språkpraksis til språkvenn

Bak suksessen til «Walk and Talk» ligger et unikt tverrfaglig samarbeid. Jane Jørgensen, leder av omsorgsboligen i Pilotveien 6, og Lars-Ole Groseth, miljøterapeut og NAVs koordinator for språk- og arbeidstrening i Språkmentorprosjektet, har skapt en synergieffekt der formell språkopplæring og arbeidstrening kobles med uformell praksis og sosial integrering.

Omsorgsboligen i Pilotveien 6 var et pilotprosjekt for språkpraksis i bydelen, mye takket være Jane Jørgensens åpne armer.

Hun forteller at det er en selvfølge å åpne dørene for språkpraktikanter:

– Alle mennesker skal få en sjanse til å starte et sted og noen må ta dem imot. Vi er en del av velferdssamfunnet og har et ansvar for å bidra til inkludering. Med riktig oppfølging er språkpraktikantene en investering, ikke en belastning. De blir en ressurs som skaper aktivitet i en travel hverdag og gir beboerne mulighet til å være med på flere aktiviteter og fungere som en støttevenn. Det er win-win, sier Jane.

Lars-Oles rolle, delvis frikjøpt av NAV, har vært avgjørende for å bygge bro mellom NAV og arbeidsstedene:

– Vi har sett at man tidligere har sittet på hver sin tue i NAV og arbeidslivet. Dette prosjektet har handlet om å skape gode relasjoner, korte avstander og god kommunikasjon, forklarer han.

Motoren bak inkluderingen: Språk som nøkkelen

Språkvenntilbudet «Walk and Talk» er et resultat av et unikt tverrfaglig samarbeid på huset. Det var Lars-Ole og Språkmentorprosjektet som tok initiativ til å koble praktikantene opp mot Frivilligsentralen.

– Vi så verdien i å koble dem til frivillighetssentralen for å utvikle språket ytterligere. Ettersom Oslo Vest Frivilligsentral også åpnet for språktrening. Det var etter et språkmentorkurs i bydelen at ideen om «Walk and Talk» sammen ble skapt for å koble på frivilligheten, sier han.

Lars-Oles dedikerte oppfølging og Frivilligsentralens trygge rammer har båret frukter, og Innocent er et godt eksempel på stor fremgang. Hans historie viser hvilken forskjell tett oppfølging og en inkluderende arena gjør:

– For en tid tilbake var jeg på et foreldremøte i barnehagen. Jeg forstod veldig lite og måtte ha tolk. Nå trenger jeg ikke tolk lenger! Jeg tør å stille spørsmål og er ikke redd for å prate foran andre, forteller Innocent.

Han trekker frem hvordan språkvenn og praksis har gitt resultater:

– Jeg har nettopp fått plass på videregående! Kanskje jeg en dag kan komme tilbake hit og være i jobb. Jeg er så takknemlig for alle mulighetene vi får.

– Praktikantene utvikler seg mye fortere og bedre, sier Lars-Ole, og trekker frem Innocent som et eksempel på stor fremgang.

– Å få muligheten til å få språkpraksis, veiledning og samtidig «Walk and Talk» skaper veldig gode grunnlag for å komme raskere inn i samfunnet. Språk er nøkkelen i samfunnet for å kunne ta del i det, men man må kunne få en arena og trene på dette.

Disse erfaringene bekrefter at en viktig forutsetning for å klare seg i et nytt land er å lære seg språket, men også å få være en del av et fellesskap. Som et ledd i å styrke det sosiale fellesskapet arrangerer Oslo Vest Frivilligsentral også en internasjonal middag for alle språkvenner hvor vi deler mat, kultur og historie.

Dette er avgjørende for å bygge broer, skape tilhørighet og forankre integrering som et kollektivt ansvar – ikke et rent individuelt prosjekt.

– Det er jo språk nok til alle!

Et av våre samfunnsoppdrag er å gjøre velkomsten til Norge best mulig. Ved å flytte integreringen til omsorgsboligen og frivilligsentralen, med tilbud som «Walk and Talk» og språkpraksis, skaper vi trygge psykososiale miljøer der man går fra å være mottaker av hjelp til å bli en aktiv ressurs og delta i sitt eget lokalmiljø. T

Tidligere prosjektleder for Språkmentorprosjektet for NAV Tuva Rosenlund bekrefter vinn-vinn-effekten av dette arbeidet:

– Når Nav, helse og oppvekst jobber sammen på nye måter, skapes både bedre tjenester og flere veier inn i arbeid og samfunnsliv. Når tjenestene samhandler med frivilligheten, skaper vi flere møteplasser, sterkere tilhørighet og mer bærekraftige løsninger.

Resultatene er tydelige. Over 60 deltakere har fått språk- og arbeidstrening i helse og oppvekst, og mer enn 45 språkmentorer er utdannet for å følge dem opp i praksis.

– Frivillig sektor er en viktig arena for inkludering og bidrar til nye lavterskeltilbud som «Walk and Talk», der deltakere får trene språk med lokale ildsjeler og bygge nettverk. Kjernen i arbeidet er enkel: Bærekraftig utvikling handler om nye måter å jobbe sammen på som gir større innenforskap, sier Tuva.

Dette samarbeidet viser fremfor alt hvordan ekte medmenneskelighet, syr sammen de sosiale båndene som er så avgjørende for følelsen av å høre til. Det er disse møtene, der ord blir til vennskap og fremmede blir til naboer, som gjør velkomsten til Norge til en varm og ekte virkelighet.

Badriyya sa det så godt: «Det er jo språk nok til alle»!