Herold

Den som ønsker fred må være forberedt på krig, sier stortingspolitiker Peter Frølich. Han vil ha mer fortgang i opprustingen av Norge.

Nyhetsintervjuet

Hvem: Peter Frølich

Hva: Leder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget

Hvorfor: Fredag la regjeringen fram et nytt forslag til langtidsplanen for forsvarssektoren, etter å ha sett behov for å gjøre omprioriteringer. Frølich tok over som leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget forrige uke, etter å ha gått av som leder for Fritt Ukraina. Foreningen, som Høyre-politikeren var med på å grunnlegge i 2022, bidrar med støtte til Ukraina i krigen mot Russland.

Hva synes du om regjeringens foreslåtte endringer i langtidsplanen for forsvarssektoren?

– Mange av de grepene som kommer nå burde vært gjort på dag én, som for eksempel kapital til norsk forsvarsindustri. Langtrekkende luftvern burde vært prioritert som noe av det viktigste, sammen med Sjøforsvaret og presisjonsild. Høyre vil være uhyre skeptiske til å utsette langtrekkende luftvern ytterligere. Vi har også advart regjeringen kraftig mot å redusere øvings- og aktivitetsnivået for Heimevernet. Det har de likevel valgt å gjøre. Det sender helt feil signal til våre soldater, og vil være vanskelig for Høyre å akseptere. Det regjeringen kaller en dronestrategi er også til å bli flau av. Det er ikke satt av midler til den så vidt jeg kan se. I tillegg stenges store deler av norsk droneindustri ute. Mesteparten av Nansen-midlene kan brukes på droneindustrier i alle andre land enn i Norge. Dette går ut over vår fremtidige forsvarsevne. Her henger Norge svært langt etter.

Langtidsplanen legges vanligvis fram hvert fjerde år. Nå har det kommet en ny versjon på under to år. Hva forteller det deg om viktigheten av innholdet i denne nye planen?

– Vi har til og med bedt om oppdateringer hvert år, så det sier litt. Verden står i brann, bokstavelig talt. Det er krig på det europeiske kontinentet og i Midtøsten. Fiendtlige land ruster opp kraftig. Verden endrer seg og den militærteknologiske utviklingen går raskt. Samtidig må vi prøve å planlegge langsiktig, og legge realistiske kostnadsestimater til grunn. Eventuelle endringer vi gjør i planen nå må holde seg over tid.

Den forrige langtidsplanen ble enstemmig vedtatt på Stortinget. Regjeringen har hele tiden understreket hvor avgjørende det er med bred politisk enighet, for å gi Forsvaret mest mulig forutsigbarhet. Ser du for deg at også denne planen blir enstemmig vedtatt?

– Jeg håper det, men jeg skal innrømme at jeg er usikker. Jeg er usikker på om alle partier deler ønsket om å bruke mer penger på forsvar.

Er det noen konkrete partier du tenker på?

– Nei. Jeg skal ikke peke ut enkeltpartier, de skal få svare for seg selv. Men jeg håper at vi kan stå samlet om prioriteringene. Fra Høyres side står vi med en utstrakt hånd. Selv om regjeringen ikke lykkes med veldig mye om dagen, er det viktig for oss alle at regjeringen lykkes i opprustningen av Norge. Men Høyre kommer til å stille veldig strenge krav.

På hvilken måte skiller Høyres forsvarspolitikk seg mest ut fra regjeringens?

– Jeg tror det går på utålmodighet, handlekraft og gjennomføringsevne. Rett og slett viljen til å fremskynde prosesser. Vi har hatt en lang rekke forslag i Stortinget om hvordan man kan få opp hastigheten på opprustningen. Det går på tilgang på strøm til forsvarsbedrifter, enklere anbudsregler, kapitaltilførsel til forsvarsindustrien og å kutte regulatoriske hindre for å bygge ut produksjonskapasitet. Alle disse tingene har vi foreslått, men blitt nedstemt på. Vi ønsker altså mer handlekraft og mindre forsvarsbyråkrati.

Hvorfor er det nødvendig å satse så mye på Forsvaret fremover?

– Det svaret finner man i Russland og andre deler av verden hvor autoritære krefter er på fremmarsj, bygger opp sine militære styrker og ikke er fremmed for å bruke dem. Vi ønsker fred, men den som ønsker fred må være forberedt på krig.

Hva er den største svakheten til Forsvaret nå, som det haster mest med å få orden på?

– Jeg tror man er mest utdatert når det gjelder den nye krigføringen som man ser i Ukraina. Der har vi størst svakhet. Krigføringen er totalt endret siden 2022. Det kan ikke understrekes sterkt nok. I 2022 ble krig utført med artilleri, stridsvogner og infanteri i nærkamp. Nå utkjempes krig i stor grad av droner og roboter som herjer i store «kill zones», altså dødssoner. NATOs doktriner er basert på luftdominans, noe som skiller oss fra Ukraina-krigføringen. Veldig mye vil være fundamentalt likt om vi selv, gud forby, skulle havne i en krig. Den lærdommen må vi ta innover oss – helst i dag. Det haster. Jeg hadde ukrainske styrker på besøk i Stortinget på onsdag. De kommer med én tindrende klar advarsel: Implementer dronekrigføring i alle ledd av Forsvaret. Jeg vil også peke på to andre ting. Det ene er utstyr og trening til soldater. Vi må ha soldaten i sentrum. Ingen langtidsplaner og store strukturelle systemer hjelper, hvis ikke den enkelte soldaten overlever og har god trening. Det andre som blir viktig for oss, er luftvern. Behovet for luftvern er kanskje den sterkeste påminnelsen som krigen i Ukraina og Midtøsten gir oss.

Hvor lenge tror du det vil være nødvendig å stadig bevilge mer penger til å styrke Norges forsvarsevne og ruste opp?

– Det vil dessverre være nødvendig i uoverskuelig fremtid. Vi kan håpe på en demokratisk verden hvor tyranniene må gi tapt og at man får demokratiske bevegelser i Russland, Iran og andre regimer, men vi kan ikke styre på håp. Vi må styre på realisme. De realistiske utsiktene til en mer demokratisk og fredelig verden akkurat nå, er ikke til stede.

Du har selv vært tett på krigen i Ukraina. Hva har gjort mest inntrykk på deg der?

– Dronekrigføringen. Den gjennomsyrer alt. Du har til og med nå brigader som ikke har infanterienheter lenger. De opererer kun med droner. Stridsvognene er satt i varehus og kan ikke bevege seg i åpent lende. De blir funnet og sprengt på ti minutter hvis de beveger seg ut i åpent lende.

Hvordan anser du Russlands krigsevne sett opp mot Norge i dag?

– Krigen er todelt. Alt de gjør i Ukraina er grunnleggende uimponerende. De taper et svimlende antall soldater i rene «kjøttkvernangrep». De har null respekt for egne soldaters liv. Samtidig ligger det en advarsel til oss i måten de driver krig på. De har en offervilje som er grenseløs. De er villige til å ofre millioner av egne soldater for å vinne. De stormer fram på motorsykler, esler og hester, og i gamle Ladaer og golfbiler fra Kina. De skraper sammen alt de kan og angriper i bølge etter bølge mot ukrainske linjer, i et forsøk på å bryte gjennom. De holder på med denne galskapen på femte år på rad. Det er en advarsel til alle oss i Vesten om hvor langt de er villige til å gå for å nå sine mål om å underkaste seg andre land.

Anser du Russland som den største trusselen mot norsk sikkerhet fremover?

– Ja.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!