Herold

Beskjeden etter å ha født sønnen var å «knipe litt mer». Men for Ane Syvertsen Hauge ble manglende hjelp etter fødselen starten på et ti år langt mareritt.

Saken oppsummert:

• Ane Syvertsen Hauge fikk en alvorlig fødselsskade i 2014 som førte til ti år med store plager, inkludert lekkasjer og sosial isolasjon.
• Til tross for fysioterapi og knipeøvelser, ble det ikke oppdaget at den indre muskulaturen var skadet før flere år senere.
• Norge mangler et nasjonalt system for å fange opp og følge opp kvinner med skjulte fødselsskader, i motsetning til Sverige som har etablert et nasjonalt register og oppfølgingsprogram.
• Ane har gjennomgått flere operasjoner, inkludert innsetting av en nervesimulator, men sliter fortsatt med konsekvensene av skaden.
• Jordmor Lone Halkier Egelie etterlyser en nasjonal satsing på fødselsskader og mer forskning på området i Norge.
• Ane oppfordrer andre kvinner til å være åpne om fødselsskader og søke hjelp for å få bedre livskvalitet.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Opptil 80 prosent av førstegangsfødende får fødselsrifter, ifølge en studie fra Universitetet i Oslo og Ahus.

Men ikke alle skadene er synlige, og for noen kan det by på store problemer i ettertid.

Det vet Ane Syvertsen Haugen fra Skien dessverre alt om. I tre år skammet hun seg og isolerte seg fra omverden.

Alt startet etter en lang og ganske kaotisk fødsel i 2014, hvor hun fikk en fødselsruptur.

– Jeg har blitt fortalt at jeg ble liggende ganske lenge på fødestuen for at de skulle sy.

Til slutt måtte hun over til operasjonsavdelingen for å sy sammen muskulatur i endetarmen.

– Det er nok der nok feilen skjedde.

• Les også om Iris som har rester i livmora ett år etter fødsel og ingen vet hvordan de skal få det ut

Her begynte legene å sy på den samme skaden som var påbegynt på fødestuen.

Men skaden var større enn som så.

Knipe, knipe og knipe

– Jeg fikk beskjed om å knipe, i tillegg til å trene hos fysioterapeut som var spesialist på bekkenbunnsskader.

Knipeøvelsene hadde ikke den store effekten fordi den indre muskulaturen var defekt.

Fødselsskaden gjorde det vanskelig for henne å holde på avføring.

Hauge kontaktet fastlegen som henviste henne videre, men lite skjedde.

Det ble starten på en tøff tid.

– At jeg skulle gå med så store plager og så mye lekkasjer i en alder av 22 år, det var nok det tøffeste.

Eldst, men ikke best

Norge har et av de eldste fødselsregistrene hvor fødselsrifter blir registrert, ifølge Lone Halkier Egelie.

Hun har jobbet som jordmor i 22 år i både Danmark, Grønland og Norge. Hun har spesialisert seg på fødselsrifter.

Opplysningene som skrives inn er hvilken grad riftene har, og det er kun kvinner med grad 3–4 rifter som får tett oppfølging.

– De med ubehandlede plager, som ikke tar kontakt, har vi per i dag ikke noe godt register for å fange opp, sier Egelie.

Sverige har for lengst tatt tak.

For 10 år siden satte nabolandet vårt i gang en nasjonal satsing.

De har Bristningsregistret, utviklet Bäckenbunnutbildingen og øremerket penger for kompetanseheving

Nå er Perineumregistret opprettet, hvor kvinner rapporterer inn hvilket resultat de har på fødselssriftene eller fødselsskadene sine.

– Der kontaktes de seks til åtte uker etter fødsel og helt opp til et år etter.

Etterlyser en større satsing

Helt mørkt er det likevel ikke, for Egelie mener fokuset og kompetansen på fødselsskader i Norge er bedret i løpet av de siste 5–8 årene.

Men når det gjelder skjulte fødselsskader, har vi en vei å gå, mener hun.

💡Fødselsrifter:

👶🏼Hva: Skader i vevet mellom skjeden og endetarmen som kan oppstå når barnet fødes.

🩸Hvor vanlig: Opptil 80 % av førstegangsfødende får en form for rift.

☝🏼Gradering:Deles inn fra 1 til 4 etter alvorlighetsgrad. Grad 2 er den vanligste i Norge.

😧Smertebildet: De aller fleste er helt smertefrie 3 måneder etter fødselen.

👩🏼Grad 2 er ikke «bare» grad 2:Forskerne har delt grad 2-rifter inn i tre underkategorier (2A, 2B og 2C) fordi skadene varierer stort i dybde og omfang.

💊Mest smerte:Kvinner med de dypeste grad 2-riftene (2C) har mer smerter og trenger mer smertestillende enn andre.

❤️Livskvalitet:Smerter i underlivet kan påvirke både mental helse og tilknytningen til barnet den første tiden. Kilde: Universitetet i Oslo og Ahus

Hun ser gjerne at vi får en nasjonal satsing for å fange opp kvinnene som sliter etter fødsel.

– Det må bevilges mer penger til forskning innenfor fødselsrifter, mener Egelie.

Nye retningslinjer

I disse dager reviderer Helsedirektoratet de nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen i Norge.

Blant annet skal alle få tilbud om en underlivsundersøkelse på 6-ukerskontrollen, slik at fødselsskader kan oppdages tidlig.

Men trolig får vi ikke samme system som i Sverige.

– Det at vi ikke kaller dem inn systematisk, betyr ikke at vi ikke har kontakt med dem, sier seniorrådgiver Helene Normann.

Hun oppfordrer kvinnene til å ta kontakt med helsevesenet hvis de opplever problemer.

Isolerte seg

De tre første årene etter fødsel holdt Ane Syvertsen Hauge seg mest hjemme, trente ikke og gikk ikke turer.

– Jeg låste meg mer og mer inne. Det var en stor påkjenning, for jeg måtte hele tiden vite at jeg hadde en do i nærheten.

Først tre år etter fødselen ble hun endelig hørt og operert på nytt.

Etter det har det gått slag i slag, og hun er nå oppe i et tosifret antall operasjoner.

Det er operert en nervesimulator inn i ryggen for å kontrollere avføringen.

💬Tips til deg som har fått fødselsrift:

• Unngå å sitte for lenge om gangen. Det kan belaste såret og gi økt smerte. Prøv å sitte på to sammenrullede håndklær.
• Legg deg på siden når du skal inn og ut av sengen
• Ligg helst på siden når du ammer
• Hold avføringen myk
• Unngå tunge løft i fire til seks uker etter fødselen
• Bruk reseptfrie, smertestillende medikamenter mot smerter fra såret

Kilde: Ahus

Selv om simulatoren er til god hjelp, må hun fortsatt forholde seg til lekkasjer.

Hauge har valgt å være åpen om skaden hun fikk og håper historien hennes kan få andre kvinner til å søke hjelp:

– Snakk om det, vær åpen. Da får du det absolutt mye bedre med deg selv.