­

Kvinnen på filmen

De ble utnyttet og voldtatt. Nå vil kvinner på Frosta legge skamfølelsen bort og ta livet tilbake.

NRK advarer mot detaljerte beskrivelser av overgrep i denne saken.

Hun satt alene i møterommet på advokatkontoret. På dataskjermen lå en mappe med navnet hennes på. Oda. Hun førte forsiktig musepekeren over mappen og klikket. Flere videofiler dukket opp. Små ikoner viste et undersøkelsesrom på et legekontor.

Først så hun ham, legen, gå alene rundt i rommet.

På filmen så Oda (25) ansiktet hans komme helt opp i kameralinsa, slik at det fylte hele skjermen. Han justerte på kameraet. Etter hvert høres lyden av en kvinne, en pasient. Henne selv. Oda kunne høre at de snakket sammen.

Hun åpnet et nytt klipp som viste rommet fra en annen kameravinkel. Oda så seg selv kle av seg nedentil før hun satte seg sjenert opp i gynekologstolen, med beina godt samlet.

Legen tok ned ryggen på stolen, slik at hun ble liggende med blikket låst fast i taket og beina spredt.

Et kamera lå skjult på et trillebord 40 cm fra underlivet hennes, og filmet det han gjorde med henne.

Oda ble voldtatt der inne på legekontoret av legen sin.

I 2025 ble legen dømt til 16 år i fengsel for 70 tilfeller av voldtekt og 82 tilfeller av å ha misbrukt sin stilling for å oppnå seksuell omgang.

Men saken er på langt nær over.

Det er mye som skal bygges opp og repareres på Frosta.

Januar 2026

Et tynt og hvitt teppe har lagt seg over de store åkrene på Frosta i Trøndelag.

Det er tirsdag kveld og flere av kvinnene er samlet på sanitetshuset.

Inne er det lyst og høyt under taket. Omkring 20 damer sitter rundt de lave bordene. Latter, klemmer og tårer.

Alle har vært pasienter av den tidligere kommuneoverlegen, Arne Bye. Noen over mange år, andre helt siden de var barn.

De har vært igjennom overgrep og krenkelser av ham de stolte sånn på. De har vært igjennom avhør og følt på medietrykket. De fleste har forklart seg under rettssaken, og fortalt om intime detaljer de aldri trodde skulle deles med noen.

– Vi har alle hver vår historie, sier en av kvinnene rundt bordet.

Oda er her for første gang. Det er først nå hun har vært klar.

Lenge ville hun ikke at noen skulle vite. Nå vil hun ikke gjemme seg lenger. Nå vil hun og flere av kvinnene legge skamfølelsen til side og fortelle.

Annenhver tirsdag kommer mange hit for å snakke, dele erfaringer. Bare være sammen.

Samtaletilbudet er knyttet til folkehelseprosjektet Best sammen som Frosta kommune har satt i gang.

Dette er folkehelseprosjektet Best sammen

• Samtaletilbudet er et av tiltakene i folkehelseprosjektet Best sammen. Ca. 60 kvinner har oppsøkt veilednings- og samtaletilbudet på Frosta Sanitetshus.
• Gruppetilbudet startet i desember 2024 for de som fikk saken sin henlagt og åpnet for rettssaksgruppa våren 2025. Nye kvinner er fortsatt velkommen.
• Folkehelseprosjektet Best sammen ble etablert i august 2024 som en direkte respons på de omfattende konsekvensene av overgrepssaken knyttet til tidligere fastlege Arne Bye og hans legepraksis.
• Prosjektet rettes mot utsatte og pårørende.
• Prosjektet tilbyr også yoga, selvhjelpstilbud, rask psykisk helsehjelp og foredrag/temakvelder.
• Best sammen skal bidra til å gjenoppbygge trygghet, mestring og fellesskap i Frosta kommune.

(Kilde: Frosta kommune)

– Det at så mange kvinner i et lokalsamfunn har blitt utsatt for overgrep på legekontoret, i en liten kommune, i over 20 år, er spesielt, sier Anne Grytbakk.

Renate B. Sjaastad og Anne Grytbakk har lang erfaring innen traumebehandling. De er til stede med faglig trygghet og kunnskap.

Det er hun, sammen med terapeut og kollega Renate Buhaug Sjaastad som har ansvaret for å tilrettelegge dette tilbudet.

Men det er kvinnene som skal snakke. Det er deres kveld.

I kveld har kvinnene notert ord og setninger på lapper. Ord som forteller om overgrep, tillitsbrudd, skam og sorg. Og frustrasjon.

– En trygghetsperson

I 1997 kom det en ny lege til bygda. Og han ble værende. Kvinnene på Frosta hadde følt seg så heldige. Arne Bye var ekstremt grundig og var tilgjengelig.

– Han har egentlig vært en trygghetsperson for meg hele livet. Alt han har sagt og gjort, har jeg stolt på, sier en av kvinnene, Anette.

Anette har hatt Bye som lege siden hun var 12 år og hadde ham som fastlege til 2013.

Hun og de fleste rundt bordet, forteller at de hadde direktenummeret hans og kunne ringe ham når som helst. De kunne få timer på ettermiddagene og kveldene.

Det var aldri noe tema at det ikke var vanlig.

Kvinnene ler forsiktig når de tenker på det som var. Han var omsorgsfull og annerledes.

Som under koronaen, da Frosta ble den første kommunen i Norge som stengte ned. Med selvlaget smittevernutstyr var han der for dem i krisen. Han ble kåret til «Årets nordtrønderske lege» i 2021.

Både nasjonal og lokal presse omtalte innsatsen hans.

Han var godt likt av alle rundt bordet, men han kunne komme med kommentarer som ikke passet seg. Flere av damene forteller at de ofte måtte stå lenge uten klær og i ulike posisjoner.

Og underlivsundersøkelsene kunne være mange og vare lenge. Flere av kvinnene forteller at de kunne være smertefulle.

En av dem husker en uggen følelse etter legetime hos ham.

Som om kroppen skreik uten at hodet forsto hvorfor.

– På ett vis tror jeg kroppen skjønte at noe var feil, sier en av dem.

Men det var ikke noe de snakket med andre om.

Noen av de yngre kvinnene i bygda hadde forsøkt å si ifra. Allerede i 2006 ble det sendt inn varsel om ubehagelige opplevelser på legekontoret.

Lite skjedde før i 2022.

Etter nye varsler fra kvinnelige pasienter, kom nyheten om at en kommuneoverlege i Trøndelag var suspendert.

Det ble raskt klart for dem at det handlet om Bye. Deres lege.

Oda husker hun var lettet over at det ikke gjaldt henne.

Men det var før politiet ringte.

Sjokk og ydmykelse

Politiet hadde funnet videoer som Arne Bye hadde filmet av kvinnelige pasienter. Med flere kameraer hadde han dokumentert gynekologiske undersøkelser. De hadde funnet tusenvis av filer.

De fleste av kvinnene på sanitetshuset fikk den telefonen fra politiet. De var filmet under en fortrolig og intim undersøkelse. Uten av de visste det.

Før rettssaken startet i november 2024, fikk kvinnene tilbud om å se videoen av seg.

Det blir stille rundt bordet når noen nevner filmene.

Legen filmet undersøkelser med flere kamera og fra ulike vinkler.

– Det var så ekkelt å se og høre seg selv i en sånn sårbar situasjon. Og de detaljene ... Jeg glemmer det aldri, forteller en av kvinnene rundt bordet.

Flere rister på hodet. Det er ubehagelig å snakke om.

Mange fikk se seg selv mens de sto på alle fire uten klær på undersøkelsesbenken.

Det var kvalmende å se nærbilder av sitt eget underliv og legens hånd når han smurte krem på klitoris.

Noen forteller hvor skamfullt og ekkelt det er å tenke på at de fikk orgasme på det undersøkelsesrommet.

Det var absurd å se hva han hadde brukt på dem.

– Vi tenker mye på hvor mange som har sett de filmene, sier Oda. Frykten for at de skal komme på avveie sitter i.

Filmene ble viktige bevis i rettssaken som startet 5. november 2024 i tinghuset i Steinkjer.

Overgrep

Oda skulle forklare seg på rettssakens tjuende dag.

Legen satt rett ovenfor henne i salen mens filmene fra undersøkelsen av henne ble spilt av.

Videobildene viste ham og henne under en konsultasjon en ettermiddag i 2021. Oda hørte legen si at han hadde en spesialkrem han ville smøre på klitoris.

I løpet av denne undersøkelsen berørte han klitoris i nesten ett minutt, ifølge politiets rapport.

På et tidspunkt hadde han fem fingre inne i henne.

Videoen viste at Oda lå flatt bakover slik at hun ikke kunne se hva han gjorde.

Etter å ha undersøkt underlivet hennes med et vanlig spekel, sa legen at han ville prøve et annet. Der inne i rettssalen, så Oda nærbilder av at legen tok frem en plastflaske og førte den inn i underlivet hennes. Flasken var inne i henne i over 40 sekunder.

Etter dette førte han en sylinderformet gjenstand inn i henne. I retten ble den omtalt som en gammeldags astmainhalator.

På filmen hørte Oda at han spurte om det var vondt. Hun uttrykte smerte. Nederst i bildet kunne Oda se sin egen hånd. Den ristet og spente seg, fingrene spriket, mens hun ropte «auauauauuuuu». Han fortsatte.

Arne Bye forklarte i retten at han brukte disse gjenstandene for å få undersøkt grundigere, for å oppdage og utelukke sykdom. I dommen står det at han likte å ordne ting «for en billig penge».

Han brukte det hjemmelagde utstyret på flere av pasientene sine.

I retten var de medisinsk sakkyndige klare på at en lege aldri skal føre alternative gjenstander inn i underliv eller endetarmsåpning.

Arne Bye ble dømt for70 voldtekter og 82 tilfeller av misbruk av stilling.I Odas sak ble han dømt for begge deler.

Hva er voldtekt i denne saken?

I straffeloven er det å skaffe seg seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg dette, definert som voldtekt.

Den tidligere kommuneoverlegen er dømt for å ha ført fingre og/eller gjenstander inn i skjeden og/eller endetarmsåpningen på kvinnene. Han er også dømt for å ha «rørt klitoris på en masturbasjonslignende måte».

Ifølge dommen skjedde dette i forbindelse med medisinske undersøkelser der kvinnene satt i en gynekologstol. De skal ikke ha hatt oversikt over hva legen gjorde og var ute av stand til å motsette seg handlingene.

Generasjoner

På sanitetshuset sitter kvinner i alle aldre. Her er studenter, pensjonister, helsepersonell, ledere, kommuneansatte, hjemmeværende. Hele bygda er påvirket av saken.

Mødre. Døtre.

Kvinnen ved siden av Oda ser på henne. Moren til Oda har også vært en del av saken. Hun legger hodet på skulderen hennes. Bente er en av mange som har sendt datteren til ham.

– Jeg har fryktelig dårlig samvittighet for det, sier hun.

Hun hadde ingen anelse om hva datteren Oda egentlig ble utsatt for.

– Ikke hårsåre damer

De har snakket mye om skam på disse kveldene her på sanitetshuset. Skam for å ikke ha forstått. Og om skyldfølelse for at de ikke skjønte at noe var galt.

Oda har ofte følt på at andre folk ikke forstår alvoret i saken.

Ikke lenge etter at hun hadde sett filmen, sto hun på jobb og hørte noen snakke høylytt om saken.

– De snakket om hvor hårsåre damene i bygda var, som bare klaga og som ikke tålte at Arne Bye kalte en spade for en spade, forteller Oda.

Det var tøft å høre det når hun visste hva hun og så mange andre hadde opplevd.

Hun sa ingenting. Ikke da.

Nå vil hun ikke tie lenger. Hun vil vise ansikt for å få frem det som egentlig skjedde.

– Jeg vil at folk skal skjønne at det er mennesker det handler om. Og at vi ikke er dumme. Vi er ikke hårsåre damer. Det er ikke vi som har gjort noe galt, sier Oda.

Vil bidra

På en av lappene står det at det «kunne vært alle». Det er vanskelig å vite at folk tenker at de burde ha skjønt at noe var veldig galt.

– De stolte på legen sin og gjorde som han sa. Det ville de fleste gjort, sier terapeut Renate B. Sjaastad og fortsetter:

– Mange hadde bare hatt ham som lege og ingen å sammenligne med. Og underlivsundersøkelser er ikke noe man snakker med så mange andre om.

For noen tok det lang tid før de forsto. Torhild er den av dem.

Det var først under rettssaken, da de medisinsk sakkyndige forklarte hvordan en normal underlivsundersøkelse skulle gjøres, at hun skjønte alvoret.

– Jeg ble helt sjokkert da jeg hørte det. Det var først da jeg forsto hvor galt alt hadde vært, sier Torhild.

– Støtten vi møter her disse kveldene, betyr fryktelig mye, sier Torhild.

Oda håper at kvinner tør å stille spørsmål under gynekologiske undersøkelser.

– Om noe oppleves feil, så må man våge å si fra.

Hun håper at hun kan bidra til at andre jenter og kvinner ikke opplever det de har vært igjennom.

Å bygge opp rasert tillit

Anette hadde hatt Bye som fastlege fra tenårene. Hun trodde legen skulle være mentor, venn, hennes egen veileder i livet. Hun følte seg fullstendig avhengig av ham.

Anette (til venstre) var den første av 94 kvinner som forklarte seg under rettssaken høsten 2024. Det var ingen film i hennes sak. På grunn av manglende bevis og foreldelse, ble legen frifunnet.

I ettertid har hun skjønt at leger ikke skal være alt dette. Det har vært tøft og forvirrende at det ikke er sånn.

Anette er ikke alene om å synes at det å møte nye leger har vært utfordrende. Tillit er vanskelig.

– Vi kan ikke dette med å gå til lege. Vi blir mistenksomme når ting er ferdig på to minutter, sier Anette.

Å bygge opp tillit til helsevesenet og helsepersonell er noe mange av kvinnene opplever som vanskelig.

Anette er av dem som endelig har funnet en gynekolog hun stoler på.

– Han gir meg ro og trygghet, og det er utrolig godt, sier Anette.

For Karen Marie, Oda, Anette og Torhild har møtene på sanitetshuset blitt viktig for å rydde i tankene. Fellesskapet betyr mye for dem.

Mange ulike behov

Anne Grytbak, som tilrettelegger disse kveldene, er imponert over gjengen rundt bordet.

– Det er en sterk, raus og klok gjeng som har omsorg og ser humor i det vonde. Men det er mye som skal bearbeides.

Hun og kollega Renate B. Sjaastad er bekymret for dem som sliter mest.

– Det er mange ulike behov og folk er på ulike stadier. Vi er bekymret for de som mangler gode nettverk. Det er krevende for et lokalsamfunn å ivareta alle behov, sier Renate.

Nå håper de Frostasamfunnet får forståelse for at dette vil ta tid.

Renate og Anne vet at det vil ta tid å bearbeide de traumene som mange i lokalsamfunnet har vært igjennom.

– Dette er en krevende og belastende sak, både for den enkelte berørte og deres familier, og for Frostasamfunnet som helhet.

Det forteller kommunedirektør i Frosta, Anniken Hastadklev.

Hun trekker frem viktigheten av folkehelseprosjektet Best sammen, og sier at det nå gjøres et omfattende arbeid for å styrke helsetjenestene i kommunen.

Håpet er å gjøre dem mer robuste for å møte det de står i nå, men også i tida fremover.

– Nesten alle på Frosta er berørt av saken på en eller annen måte, sier kommunedirektør i Frosta kommune, Anniken Hastadklev.

Med ekstern hjelp har de gått igjennom prosedyrer på legekontoret og rutiner for hvordan de ulike tjenestene samhandler. De styrker også rus- og psykiatritjenesten, ifølge kommunedirektøren.

– Gjennom dette håper jeg vi gjenoppbygger og øker tilliten, sier Hastadklev.

For saken er krevende for den lille kommunen. Og det er ikke over.

Ny melding

Ikke alle kvinnene som møtes denne tirsdagskvelden var en del av rettssaken i 2024.

Karen Marie hadde lenge vært en del av etterforskningen. Men så, bare uker før rettssaken skulle starte fikk hun og 14 andre beskjed om at de var tatt ut av tiltalen.

– Det var et sjokk. Bittert og uforståelig. Jeg visste jo hva jeg hadde opplevd. Dette har jeg brukt lang tid på å bearbeide, sier Karen Marie.

Da dommen ble rettskraftig i 2025, så hun frem til å legge alt bak seg.

Men, den 14. januar 2026 fikk hun en SMS.

Totalt fikk 94 kvinner samme beskjed.

I brevet hun åpnet på Altinn sto det at hun igjen var en del av en etterforskning som fornærmet.

Den nye siktelsen mot Bye gjaldt flere voldtekter og misbruk av til sammen 94 fornærmede.

Karen Marie er en av flere rundt bordet på sanitetshuset som fikk samme SMS.

Kvinnene vet hva det kan bety. Nye runder med avhør og samtaler med advokater, gjennomgang av filmer, minner og smerter skal hentes opp.

Kanskje må de inn å forklare seg foran ukjente i rettssalen. Noen av dem for første gang.

– Jeg gruer meg skikkelig, sier en av kvinnene rundt bordet.

De som har vært der, er raske med å trygge.

– Du kommer til å klare det. Det er bare å se rett frem. Det er så mange der som vil hjelpe deg, sier en annen.

Ei forteller at hun ser frem til å få fortalt historien sin.

– Nå etter at han forsvant, så er jeg blitt mye sterkere. Jeg har egentlig fått tilbake livet mitt, føler jeg, sier kvinnen.

Karen Marie er redd for at hun ikke skal greie å si noen ting og kollapse, eller bli sint og eksplodere foran alle.

– Det har vært så mange sterke følelser over så lang tid at jeg ikke vet hvordan jeg vil reagere, sier hun.

Et hjerte lyser opp inngangspartiet på sanitetshuset. Det er mange slike i bygda.

De ble hengt opp for å støtte kvinnene under rettssaken. Støtten kvinnene kjenner i rommet og i bygda, gir styrke og håp. De er klare til å ta fatt på tida fremover.

– Det samholdet vi har er ganske magisk. Vi er fightere, sier Karen Marie.

Fremtid og drømmer

Bente er stolt over datteren. Hun ser at Oda er i ferd med å ta tilbake livet sitt igjen.

– Det har vært veldig vanskelig. Det har vært steintøft, sier Bente og gir datteren en ny klem.

Oda måtte avbryte studiene da alt raste. Nå håper hun å komme i gang igjen.

Hun vil ikke skamme seg mer. Hun orker ikke holde hemmeligheten for seg selv lenger.

– Jeg håper at jeg ved å fortelle kan bidra til at dette ikke skjer igjen, sier Oda.

NRK har forelagt artikkelen for Arne Byes forsvarer, som på grunn av den pågående etterforskningen ikke ønsker å kommentere saken.

Trenger du noen å snakke med?

Da kan du kontakte en av disse lavterskeltilbudene: