Herold

Staten har bladd opp for å skjerme nordmenn mot tre kriser på seks år, nå sist med kutt i drivstoffavgiftene. – Spørsmålet er om man vil klare å gå tilbake, sier professor.

Det ble mye diskusjon rundt statens kompensasjon til husholdninger og bedrifter etter coronakrisen i 2020.

Siden da har det kommet til flere kriser og flere kompensasjonsordninger.

En av dem som har bidratt til diskusjonen om støtteordningene, er BI-professor Gisle James Natvik.

– Man kan jo argumentere for at disse hendelsene representerer en slags «force majeurehendelser utenfor menneskelig kontroll, som for eksempel krig, naturkatastrofer, streik, ran eller importrestriksjoner», altså begivenheter som ligger utenfor det som er sannsynlig og det man kunne planlegge for. Og så gjør man ekstraordinære tiltak for å kompensere, sier Natvik til E24.

– Det har gått akkurat som man fryktet. Man har åpnet en dør for at det er slik vi håndterer alle mulige sjokk. Det var ikke meningen, sier han.

Professor ved institutt for samfunnsøkonomi på BI.

Han sier at effekten av pandemien virket så ekstreme at det var rimelig å tenke at staten måtte gripe inn.

– Men når man først har åpnet denne døren, hvordan skal man definere hva som er stort nok til at staten skal gripe inn? spør Natvik.

Milliardhjelp til folk og bedrifter

Staten har brukt hundrevis av milliarder på støtte og kompensasjon i de tre krisene som har vært de siste seks årene ((se faktaboks lenger nede).

• Fra 2020 stilte staten opp med et stort antall milliarder i coronastøtte til bedrifter, kommuner, helsesektoren og husholdninger
• I 2022 førte Ukraina-krisen til sjokkpriser på strøm. Regjeringen bladde opp titalls milliarder i strømstøtte og senere Norgespris til husholdningene. Elavgiften ble også kuttet
• I 2026 har Iran-krisen ført til sjokkpriser på drivstoff. Igjen blar staten opp milliarder, i form av midlertidige kutt i drivstoffavgifter. Noen partier ønsker også milliarder til kutt i matmomsen

– Ser man på strømstøtten, så har det vært ekstremt vanskelig å avvikle den. Det umiddelbare sjokket er for lengst over, men nå har dette blitt en fast strømsubsidie. Den har blitt videreført og blitt mer sjenerøs. Også der har det gått som man fryktet, sier Natvik.

–⁠ Spørsmålet er om man vil klare å gå tilbake på disse kuttene i drivstoffavgiftene hvis situasjonen etter hvert roer seg ned og prisene avtar.

Stortingets midlertidige kutt i veibruksavgiften skal utløpe 1. september.

– Et politisk spørsmål

Noen økonomer har vært skeptiske til det politiske kappløpet om å kutte drivstoffavgiftene etter at Iran-krigen har ført til høye priser.

– Jeg mener dette er et politisk spørsmål, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

– Det å bruke penger på å støtte bedrifter og husholdninger med reduserte avgifter er ikke noe økonomer kan si er klart uheldig, ut fra faglige begrunnelser. Vel å merke gitt at dette dekkes inn med kutt andre steder i budsjettet, sier hun.

Hun ser gode grunner til å holde igjen på offentlig pengebruk.

– Hvis det blir ytterligere økt pengebruk gjennom kutt i drivstoffavgiften og eventuelle andre nye støtteordninger som måtte komme til, så er det i min mening ikke en ansvarlig finanspolitikk, sier hun.

Staten drar inn mer

De tre krisene siden 2020 har hatt ulik effekt på statens inntekter.

Under coronakrisen fikk statens inntekter seg en solid smell. Ukraina-krigen ga derimot ekstrainntekter på grunn av dyrere olje, gass og strøm. Noe lignende ligger an til å skje etter Iran-krigen.

Norge har samlet sett hatt rundt 3.000 milliarder kroner i merinntekter fra 2021 og ut 2025 knyttet til økte energipriser etter Ukraina-krigen, følge et regnestykke investeringsdirektør Robert Næss i Nordea laget for Stavanger Aftenblad tidligere i år.

Eksperter: Slik bør du spare nå

Vedvarer dagens priser, vil staten få høyere inntekter i 2026 enn lagt til grunn (se faktaboks lenger nede).

– Det gir mening i å gi penger tilbake til folk når staten har ekstraordinære inntekter. Men da kan man for eksempel heller sette ned skattene eller sende folk en sjekk i posten, enn å ødelegge prissignalene i markedet, sier BI-professor Natvik.

– Man kan selvsagt argumentere for at Norge skal ha en systematisk politikk med forsikringsordninger mot store makroøkonomiske hendelser. Spørsmålet er om det å slå av prismekanismene er det beste verktøyet i en krise. Da ødelegger man markedsmekanismene som skal sikre at man tilpasser seg en knapphet i markedet, sier han.

Kjersti Haugland viser derimot til at drivstoffmarkedet er stort, og tror ikke at norske politikere vil hindre en nedgang i forbruket ved å kutte i drivstoffutgiftene.

– Det er rimelig søkt å si at norske bedrifter og forbrukere påvirker det globale oljeforbruket nevneverdig, sier hun.

Økt oljepengebruk

Krisene de siste årene har ført til høyere oljepengebruk enn før 2020.

Samtidig har globale børser steget og Oljefondets verdi økt. Dermed har det også vært rom for å bruke mer penger over statsbudsjettene.

Oljepengebruken før coronakrisen i 2019 var på 231 milliarder kronerDette tilsvarer 300 milliarder i dagens kroneverdi, altså hvis man justerer for prisveksten, som tilsvarte 7,5 prosent av trend-BNP i Norge.

I år er oljepengebruken anslått til 579 milliarder, eller 13,1 prosent av trend-BNP.

– Man går i veien for Norges Banks kamp mot den gjenstridige inflasjonen hvis man øker pengebruken uten å kompensere med kutt andre steder, sier Haugland.

– Man må være klar over konsekvensene over å ikke stramme til i finanspolitikken. Det vil gi høyere rente enn det som ellers ville vært tilfelle.

– I denne krisen får staten også inn mer penger. Er det også et argument?

– Det var et gyldig argument for strømstøtten, men argumentet holder ikke helt når det gjelder drivstoff. Dyr strøm ga staten økte inntekter, men vi har skilt olje- og gasspengene fra de årlige budsjettene gjennom en mekanisme der disse pengene går inn i Oljefondet, sier hun.

– Dette er nettopp fordi vi ikke skal måtte justere oljepengebruken opp og ned i takt med prisene. Ingen ville argumentert for å øke drivstoffavgiften i en tid hvor oljeprisen var lav.