Herold

Ingrid og Ole, som bor på Andøya, valgte å betale over 30.000 kroner for ekstrahjelp under fødselen.

– Ved å ha med en doula, føler jeg vi har kjøpt oss et menneske som har tid, sier Ingrid Ramstad Alm (38).

Deres førstefødte sønn Mons, ble tatt med keisersnitt. Den andre fødselen endte på verst tenkelige vis da lille Frikk døde i mors mage, i uke 37.

De trodde fødselen var i gang. Men så var det ingen hjertelyd.

– Det var bare helt utenkelig. Man tenker at man skal komme hjem med et nytt barn. Og så ender det opp på den måten, sier Ole Thomas Helgesen (38).

Paret ønsket likevel å se fremover, og tok sjansen på å forsøke å bli gravide på nytt. Men denne gangen trengte de et «eksternt nervesystem å støtte seg på», forklarer de.

Da sønnen Leik skulle komme til verden i slutten av januar i år, var det én ekstra med på fødselen på sykehuset. En doula.

– Vi trengte trygghet, og å bli minnet på at fødsel kan være fint, gøy og styrkende. Og at det som regel går veldig bra, sier Ingrid.

Flere «triggere»

Noen måneder før fødselen kontaktet hun doula Trude Laukli. Hun er medgründer i Trygg Doula, og har vært med flere kvinner på fødsler siste fem årene.

– Jeg har fulgt henne på Instagram, og fikk et godt inntrykk. Med fødsels-CV-en jeg har, handlet det om å ta ting i «egne hender» og tenke: «hva trenger vi nå?»

Frykten for at det samme skulle skje igjen fulgte dem, forteller de.

Tryggende samtaler gjennom svangerskapet var noe av det en doula kunne bidra med.

– Vi hadde begge traumer, og siden det ikke var lenge siden forrige fødsel var det flere ting som opplevdes som «triggere», i forbindelse med ultralyd og kontroll på sykehuset, sier Ingrid.

– Det gjaldt særlig sjekk av hjertelyd. Jeg holdt pusten til jeg fikk beskjed om at det var greit, sier Ole.

I tillegg til at paret kunne kontakte Laukli gjennom svangerskapet ved behov, var hun i «vaktberedskap» for dem de siste tre ukene før fødselen.

Denne gangen startet riene klokken fire på natten.

– Det var fantastisk å bare kunne ringe henne på vei til sykehuset og si: «Nå skjer det», sier Ingrid.

Men hva gjør egentlig en doula?

For Ingrid og Ole fungerte Trude som en emosjonell støtte, og hun var til stede under fødselen, sammen med jordmor.

At doulaen er der i tillegg tilhelsepersonellet, og ikke*i stedet for*, var en viktig avklaring for paret.

– Helsepersonellet får gjøre sin jobb. Men Trude kunne følge med på om stemmene våre ble hørt, og om behovene vi hadde ble ivaretatt. Hun sørget for mer ro, tid og hensyn underveis, og var ekspert i å lese rommet, og i*å støtte* jordmor i å forstå meg og oss.

– Trude passet også på at fødebrevet ble lest, kunne gi massasje og var bevisst på at jeg pustet godt og at jeg lå i gode stillinger underveis. Hun hjalp oss også til å få nok informasjon og til at vi tok oss tid til å ta veloverveide beslutninger, blant annet knyttet til smertelindring.

«Du skal vel ikke føde hjemme?»

Å ha med doula på fødsel har blitt mer og mer vanlig i Norge de siste årene, da flere kvinner ønsker å ha med seg ekstra støtte til fødselen. En doula kan også bistå kvinner og par i svangerskapet.

I lys av fødselsdebatten som stormet i fjor vår ble det imidlertid reist spørsmål rundt doulavirksomhet her til lands.

Flere knyttet også doulaer til planlagte, uassisterte hjemmefødsler, som økte i 2024.

En doula er ikke autorisert helsepersonell og har ikke medisinsk ansvar.

– «Men du skal vel ikke føde hjemme?» var også reaksjonen Ingrid og Ole fikk i starten, forteller de.

Doula Trude Laukli, som var med på Ingrids fødsel, tar selv sterk avstand fra «fri fødsel»-miljøet. Hun er også tydelig på at hun ikke tar medisinske vurderinger.

– Det er ikke min jobb i det hele tatt. Får jeg slike spørsmål, henviser jeg videre til fagfolk, eller ber dem ringe jordmor eller sykehus, sier Laukli.

Selv om hun er positiv til å være med på assistert hjemmefødsel, har hun så langt kun blitt med på fødsel på sykehus. Der opplever hun å bli godt mottatt av de ansatte.

– Men det har hendt at jeg har fått spørsmål knyttet til utdannelsen min, sier Laukli, som er utdannet på Doulaskolen i Oslo.

Trude Laukli

Doula

– Jeg syntes det var veldig vanskelig å si at jeg var doula i fjor vår.

– Hvordan vil du at folk skal se på deg og arbeidet du gjør som doula?

– Jeg vil bli sett på som at vi er en god støtte og en kontinuitet som gjør at kvinner og par kan føle seg mer ivaretatt og trygge i sin graviditet, fødsel og barseltid.

Gry Aksnes

Doula og grunnlegger av Doulaskolen

Doulaskolen har avdelinger i Oslo og Bergen. Ifølge grunnlegger Gry Aksnes, har skolen hatt over 200 studenter siden oppstarten i 2009.

– Etter hvert som flere tilbyr doulatjenester, ser vi også en økning i antall familier som ønsker slik støtte. Interessen er særlig stor i Sørøst-Norge, og i store byer som Bergen, sier hun til VG.

– Hadde ikke en skramme

Ifølge Ingrid, bidro doula Trude til å dempe stresset i rommet.

– Etter min mening ga det meg en bedre fødsel.

Fødselen gikk raskt og smidig for seg, forteller Ingrid.

– Den varte i rundt tre timer fra første rie, og jeg følte på mestring og kontroll.

Da hun omsider fikk lille Leik på brystet, kom følelsene for fullt.

– Det er det sykeste jeg har vært med på. Jeg ble så lett og følte jeg kunne fly.

– Å kjenne at frykten tok feil og fysisk kjenne at dette gikk bra og høre skriket. Det var det jeg håpet på. Og det var kjempedeilig.

Ingrid sier hun følte seg «frisk og forberedt» til fødselen.

– Det var helt rått. Etterpå hadde jeg ikke en skramme, og ingen rifter eller sår.

Til VG forteller Ingrid og Ole at de betalte mellom 30. og 40.000 kroner for en «pakke» med oppfølging fra doula.

– For oss var det verdt en investering, sier Ingrid.

En jordmor gjør selvsagt mye av det samme som en doula, påpeker hun.

– Men de må ofte gå litt inn og ut av rommet. Så vi har betalt for en trygg, varm, person som kunne være til stede.

– Hun kunne også sikre oss kontinuitet i oppfølgingen gjennom både svangerskap og fødsel. Det er ikke noe man alltid får, så etter at vi mistet Frikk, valgte vi å ta det på alvor og heller betale for det vi visste vi trengte i denne situasjonen.

Ingrid sier hun skulle ønske doula kunne være et offentlig tilbud.

– Særlig i fødselsomsorgen merkes det at det er tid og omsorg det kuttes i. Og det er nettopp det som kan gjøre oss til trygge, sterke fødekvinner.

Kontinuitet i omsorgen er viktigst

Ingrid og Ole er tydelige på at de opplevde masse varme, støtte og hjelp fra helsevesenet i tiden etter Frikks død.

– De hjalp oss med det praktiske rundt begravelsen og vi fikk tilbud om ekstra oppfølging i svangerskapet. Vi hadde mange gode folk rundt oss, men samtidig var det noe med at «endelig var det alvor nok». Til at virksomheten hadde tid.

– Jeg tenker jo at det bør være en selvfølge med slik omsorg uansett.

Fødende vil ha omsorg som ivaretar mer enn den medisinske sikkerheten, viser resultatene i en nylig, norsk studie med svar fra 8400 kvinner.

Forskere har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde. Trygghet, en følelse av kontinuitet i omsorgen, og at partner i større grad blir involvert og ivaretatt, trekkes også frem.

En knapp måned etter fødselen, sitter Ingrid igjen styrket av opplevelsen.

– Å velge å få et nytt barn var viktig for oss.

På Ullevål universitetssykehus var de ansatte som hadde fulgt dem opp etter sist fødsel, også lettet og glade på parets vegne.

– Men de var også opptatt av å understreke at det er lov å sørge, og at foreldrehjertet har plass til det også.

Paret beskriver det siste året som «VM i emosjonsregulering».

– Det har vært mye følelser hele veien. Vi har vært i en unntakstilstand, og nå kan vi endelig lande, selv om vi regner med at det tar litt tid.

For ett år siden flyttet den turglade familien fra Oslo til Andøya i Vesterålen.

Tett på hav, fjell, vær og vind, stortrives eldstesønnen Mons (9). Nå skal også Leik bli nordlending.

Det som skjedde med Frikk, var en ulykke, slår Ingrid og Ole fast.

– Og ulykker skjer, selv om man gjør alt riktig. Vi står ikke over naturen.

De minnes ofte Frikk, blant annet i nordlyset som danser over Norskehavet.

– Han er del av elementet. Vi ser han i naturen rundt oss, i nordlyset og i snøfall. Vi er ikke en religiøs gjeng, men det er likevel noe godt i å tenke på at han er med oss. Som en påminnelse.