Herold

Det er mange grunner til at ting blir som de blir i livet. Her treffer du noen som gir deg et lysglimt i livet. Og en matbit.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Det er en vanlig onsdagskveld på Villa Hjerterom i Nordbyveien. Det er folksomt i lokalet.

– Jeg hadde ikke klart meg uten dette stedet. Det er betyr alt for meg, sier Freddy Karlsen fra Ski.

Det er matutdeling og litt ekstra siden det snart er påske. Pølse i lompe og hårprodukter donert av Studio Alf Frisør og Nikita.

Hyllene i «butikken», kjøleskapet og fryseren er fulle av mat før kveldens utdeling begynner.

– Maten vi får, er det som gjør at vi klarer oss i hverdagen. Hvis ikke, hadde jeg ikke hatt mat på bordet.Det handler om overlevelse, for å være ærlig, sier Freddy Karlsen.

– Betyr alt

– Ja, så brutalt er det. Villa Hjerterom betyr alt.Hadde det ikke vært for dette stedet, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag, sier Hege Jørgensen fra Ski.

Villa Hjerterom har turgruppe, og på tirsdagene er det godt besøk på kreativt verksted.

– Da er jeg gjerne her og maler. Det er fint for å komme meg ut. At jeg ikke blir sittende ensom hjemme. Jeg kommer meg ut, treffer mennesker, spiller kort, hekler eller strikker, sier hun.

Ble tidenes første vinner av den gjeve prisen: – Skal ikke trappe ned

Hyggelig

Matutdelingen er én ting. Det sosiale betyr minst like mye.

– Det er mange hyggelige folk som kommer hit. Så dette stedet har veldig mye å si, sier Freddy Karlsen.

– Her er det mange frivillige som står på for oss. Det er gull verdt. De gjør så mye, sier Hege Jørgensen.

– Uten dem, ingen oss. Uten Villa Hjerterom måtte vi ha sultet eller blitt kriminelle for å klare oss. Sånn er det, sier Freddy Karlsen.

– Bare det å få en klem redder dagen, sier Hege Jørgensen.

Blir sett for den du er

– Her er det ingen som ser ned på oss. Du blir sett for det mennesket du er, sier Freddy Karlsen.

Livet hans tok en skikkelig utforbakke. Det kan skje noen hver.

– Jeg må gå og samle flasker. Da blir du sett ned på med én gang, sier han.

Han synes det er utrivelig å bli sett ned på. Eller å få kommentarer om «hvorfor han ikke bare skaffer seg en jobb».

– De vet ikke min bakgrunn. Jeg har jobbet i 40 år og mistet jobben. Det er ikke så lett, sier Freddy Karlsen.

Langtur

Jan Roger Antonsen fra Ski har vært med helt siden matutdelingen foregikk på Mork. «Jaro» er primus motor for langturgruppa på onsdagene.

– Vi går 45 minutter til en time. Jeg prøver å finne litt nye ruter, siden jeg er godt kjent i Ski, sier han.

Hege Jørgensen kjører egentlig scooter for å komme seg frem. Hun er glad hun har hatt stor fremgang.

– Det blir litt lengre for hver gang. Det er veldig motiverende, sier hun.

Jan Roger Antonsen liker også å perle, og er en ivrig deltager på kreativt verksted.

– Bare smuler

Felles for alle tre er at de håper Nordre Follo kommune kan hjelpe Villa Hjerterom for å kunne drive videre.

– Det koster kommunen egentlig veldig lite i forhold til det de får igjen. Dette er bare smuler for kommunen hvis de hadde hjulpet til, sier Freddy Karlsen.

De frivillige er en viktig del av Villa Hjerterom. De gjør en stor innsats.

– Jeg begynte som frivillig her i mai. Jeg hadde lyst til å hjelpe til og gi litt bistand til dem som trenger det, sier Jan Eggen fra Kolbotn.

En «arbeidsdag» består av alt fra å rdele ut mat til å gå rundt og snakke med brukerne.

– Det er helt fantastisk. Det er blitt en del av livet mitt. Det gir mye mening å kunne hjelpe andre, sier Hanne-Birgitte.

Har jobbet med det også

– Jeg har jobbet med mennesker hele livet mitt som profesjon. Da jeg ble pensjonist, måtte jeg finne på noe, sier Anne-Beth Brekke Tvedt.

Da var det blant annet dette som var fint for henne. Både fordi hun jobbet med rus og psykiatri og synes det er meningsfullt å jobbe som frivillig på et sånt lavterskeltiltak.

– Brukerne trenger et sted å samles, sier hun.

Hun deler ut mat i kafeen. Hun har vært med i mange år, fra tiden med Kafé med mening og den velkjente matvogna.

Er blitt kjent

– Jeg er blitt godt kjent med mange brukere som kommer hit, og det er veldig hyggelig. Vi er på hils, ikke minst når vi møtes utenom også, sier Anne-Beth Brekke Tvedt.

For de fleste er det en terskel å komme den første gangen.

– For noen er det vanskelig med det sosiale. Men når de blir trygge, er det lettere å komme, sier hun.

Det gjør det også lettere å bli trygge på de nye frivillige som kommer.

Viktig

– Det er sikkert mange i målgruppa som ikke tør å komme også. Det er tøft å ha sosial angst. Så det er viktig å ha lavterskeltilbud som dette, sier Anne-Beth Brekke Tvedt.

– Her kommer folk i alle aldre, fra alle typer bakgrunner. Vi klarer å skape et miljø. De er med på å skape miljøet og gleder seg til å møte hverandre, sier Villa Hjerterom-leder Lise Stormo fra Langhus.

– Det er sunt for folkehelsa at folk får lov til å ha noe å gjøre. På Villa Hjerterom prøver vi å legge til rette for at folk kan gjøre det de har lyst til å gjøre, innenfor visse grenser. For det du har lyst til, blir du ofte veldig god på, sier Lise Stormo.

Trodde på en halv million

Villa Hjerterom vant nylig hovedprisen «Årets Applaus!» for sin frivillige innsats. Overrekkelsen skjedde i Rådhusteatret tidligere i vinter.

Til tross for suksessen sliter de økonomisk. De søkte nylig om 582.400 kroner i støtte fra Nordre Follo kommune (Formannskapets støttefond) for å sikre videre drift.

Men søknaden ble enstemmig avslått i formannskapet 18. mars, med begrunnelsen at den ikke var i tråd med fondets formål.

Fondet er nemlig egentlig ment for å dekke urimelige utgifter som byggesaksgebyr og kommunale avgifter.

Men disse kriteriene var ikke lagt ut i forkant, noe som førte til at Villa Hjerterom søkte i blinde. Ordføreren la seg flat på formannskapsmøtet på grunn av dette rotet.

Henger i en tynn tråd

Nå spøker det for hele Villa Hjerterom. De har blant annet husleie som må betales. Derfor har de opprettet en Spleis som er operativ hvert øyeblikk.

De har ikke fått noe ordentlig svar om det er noen ledige kommunale lokaler.

Villa Hjerterom ønsker seg til for eksempel Skogsland på Kolbotn, men det har vært litt frem og tilbake om hvilke lokaler kommunen eventuelt kan stille med. Imens ruller utgiftene.

– Vi har kontakt med avdelingsleder Torkil Krange i Metra Eiendom. Han skal hjelpe oss med å skaffe nye lokaler. Han er i full sving med det og håper vi skal kunne lande noe før påske, sier Lise Stormo.

– Hvis ikke denne trenden snur, så er det kroken på døra

Lovord, men ikke penger

– Kommunen snakker om hvor fantastisk dette er. Alle har store lovord om oss, men det følger ikke med noen penger, sier Maria Scherffenberg.

– De kunne ha valgt å imøtekomme søknaden vår. Men det velger de ikke å gjøre, sier Lise Stormo.

– Det siste året har vi levd på det lokale lag og foreninger har gitt oss, sier hun.

De ønsker å være i Nordre Follo.

– Vi ønsker å etablere oss og være et godt tilbud for dem som har behov, sier Lise Stormo.

Flere selvmordsforsøk etter den forferdelige barndommen: Nå vil Stine hjelpe andre

«Skal jeg orke å leve?»

– Det er så lett å snakke om rus og psykiatri. Men hva med barnefattigdom? Eller folk som er så ensomme at de nå rett før påske sitter og tenker: «Skal jeg orke å leve, eller skal jeg ta livet mitt?», sier Lise Stormo.

Det er så mange mennesker som har noe de strever med på et eller annet nivå.

– Veldig mye av tilbudet i Kommune-Norge bygges ned, men disse folkene eksisterer fortsatt. Man kan godt lukke øynene titt og ofte, men de er der, sier hun.

Maria (36) om helseregninger: – Alltid en uro i meg. Mange har det mye verre

– Er nå det gjelder

– Veldig mange bedrifter hjelper oss med mat og utstyr. Vi får god hjelp med å fylle opp i kjøleskap og frys, sier hun.

Nå er det viktig at andre deler av næringslivet får øynene opp for dem og hjelper til å fylle opp kontoen slik at de slipper å servere mat eller drive med de andre aktivitetene deres på fortauskanten.

– Det er nå det gjelder. Alle vi som er involvert i Villa Hjerterom, håper lokalsamfunnet involverer seg i dette og hjelper oss, slik at vi kan fortsette å hjelpe andre, sier Lise Stormo.

Stigs bio

videorigg