Herold

Påsken står for døren. Det vi i dag kaller påske, var først og fremst en hedensk vårfest, og ble som så mange andre hedenske høytider, tillagt jødisk og kristen betydning.

Ordet «påske» er avledet av det hebraiske «pesach». Dette betyr «Den som går forbi» og henspeiler på dødsengelen som sparte (gikk forbi) barna av Abrahams ætt da den utryddet alle førstefødte barn i Egypt. Siden la Abrahams etterkommere ut på sin 40 år lange vandring i ørkenen mot det forjettede land, Kanaan. Påsken blir feiret for å minnes denne vandringen.

Under påskemåltidet seder inngår hardkokte egg. Egget er symbolet på offergaven gitt til tempelet i Jerusalem, men også symbol på overgangen fra slaveri til frihet, på fruktbarhet og nytt liv.

Da kristendommen kom, ble påskehøytiden kristendommens viktigste høytid med Jesu lidelseshistorie og oppstandelse, som sikrer mennesket evig nåde. Det vi i dag likevel forbinder mest med påske, er nettopp påskeegg. Egget er en metafor. Som kyllingen klekkes ut av egget, gjenoppsto Jesus fra de døde. Ikke minst kan egget ha vært viktig i påsken fordi det er eggklekkingstid og vår, og nettopp fordi påsken markerer slutten på den 40 dager lange fasten. I fasten skulle både kjøtt, egg og andre godsaker unngås. Egg oppspart til påske var derfor luksus! Denne tanken finner vi igjen i dag, med våre påskeegg fylt med godterier.

Eggets særs viktige betydning kommer til uttrykk i eggmalingskunst. Den eldste, kjente, kristne tradisjonen med å male på egg kommer fra en av de tidlige ortodokse menighetene i Mesopotamia (i dagens Irak). Her ble eggene malt røde for å symbolisere Jesu blod da han hang på korset. Skikken spredte seg til Øst-Europa, hvor malte egg er storindustri! Tradisjonelt ble eggene farget røde, gule (oppstandelsen) og kongeblå, men etter hvert kom også scener fra Bibelen til, og deretter fine mønstre og border. I Norge har maling av påskeegg vært en tradisjon siden begynnelsen av 1800-tallet, og er i dag først og fremst en barneaktivitet.

En som visste å demonstrere påskeeggets veldige betydning, var mestergullsmeden Peter Carl Fabergé. I en periode på 32 år forsynte han den russiske tsarfamilien med juvelbesatte påskeegg med en detaljrikdom som savner sidestykke. I alt 57 egg ble produsert. I desember 2025 ble et egg solgt for 22.900.000 pund ved auksjonshuset Christie’s i London! Heldigvis finnes det kopier.

Det er ikke bare i jødedommen og kristendommen egget har en spesiell posisjon. Egget er nemlig et verdensomspennende symbol på fruktbarhet og gjenfødelse, og finnes i nær sagt alle kulturer. Egg bærer løfte om nytt liv. I tidlige sanskritskrifter (1500-1000 f.Kr.) finner vi forestillinger om at universet er eggformet, og i det gamle Egypt trodde man at guden Ra stammet fra et egg.

Likeledes er farging og dekorering av egg en skikk som fantes lenge før kristendommen. Dekorerte strutseegg er funnet i Sør-Afrika, fra mer enn 60.000 år tilbake! Vi har til og med et dekorert strutseegg i Slottsfjellsmuseets samling. På den ene siden vises havnen i Cape Town, med Table Mountain i bakgrunnen, på den andre siden selveste unionsflagget, «Sildesalaten».

Men vent litt! Ser vi nærmere på flagget, ser vi at det er malt hvite striper mellom blått og gult, nok til å fyre opp svenskene. Kan blått-hvitt-gult heller symbolisere boerrepublikken i Syd-Afrika, Oranjefristaten? Dette flagget hadde nemlig de samme fargene, og finnes også på det opprinnelige sydafrikanske unionsflagget.

Det dekorerte strutseegget fant veien til antikvitetshandleren Bjarne Stenberg i Tønsberg, og kom deretter til museet i 1993. Egget er nok et frivaktsarbeid, kanskje malt av en sjømann herfra, som ville overraske de hjemme med et eksotisk, afrikansk strutseegg. Utfra eggets tilstand og farge, skipene og flagget, dateres det til rundt år 1900, og det er synd vi ikke vet mer om giveren. Kan hende utspiller det seg en riktig interessant historie bak eggets dekorasjon.

Det er vår, og en ny begynnelse er i emning. God påske!