Herold

Natt til søndag 29. mars går vi over til sommertid, og klokkene stilles dermed én time fram.

Klokka på mobilen din ordner selv overgangen til sommertid, men hvis du har eldre apparater med digital klokke – for eksempel en ovn, eller kanskje en bil med en eldre radio – må du mest sannsynlig stille tiden på disse manuelt.

Da gjelder det altså å stille klokka én time fram. Mange synes det er vanskelig å huske hvilken vei man skal stille klokka om våren og om høsten, og en god huskeregel er å stille tiden «mot sommeren» – altså «fram mot sommeren» på våren, og «bakover mot sommeren» på høsten.

Slik blir palmehelga: – Jeg tror vi klarer 10–11 grader

Passer tiden

I Norge er det Justervesenet som har ansvar for å passe tiden, bokstavelig talt. De sørger for at klokkene stilles til sommertid klokka 02:00 natt til søndag.

– Hos Justervesenet på Kjeller ligger tidslaboratoriet med atomklokkene som bidrar til den felles tida i verden (UTC). UTC blir beregnet av «hovedtidssentralen» ved det Internasjonale byrået for mål og vekt i Paris på bakgrunn av data fra ca. 500 atomklokker rundt om på kloden, opplyser de i en pressemelding.

Ved å delta i det globale samarbeidet sørger Justervesenet for at vi har tilgang til pålitelig og sporbar tid.

Hanne og Hanne avslutter driften her: – En ekstremt vanskelig beslutning

Sikkert vårtegn – har du sett noen enda?

Henger igjen

Årsaken til at vi stiller klokkene til sommertid henger igjen fra første verdenskrig. Da ble sommertid innført i en rekke land i Europa, og målet var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet en normalt er våken. Én ekstra time med lys om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning.

I flere år har sommertid vært gjenstand for diskusjon. I EU har det vært snakk om å gå bort fra ordningen, men det er ennå ikke truffet noen beslutning.