Herold

Jeg kom til å lese et stykke om en idyll i Oslofjorden, skrevet av Rune Cristoffer Holm. Den er aldeles ikke det lenger. Snart er den på det nærmeste fylt opp av ymse slag. Jeg ser at det kommer avfall fra Sverige, Danmark, Tyskland, Hellas, Irland, Malta, Tunisia, Italia og Israel! Derfor lurer jeg på hvorfor i all verden norske myndigheter skal godkjenne lagring i et åpent brudd, i stedet for i en nedlagt gruve.

Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det finnes nok av nedlagte gruver rundt om i Europa. Det må jo være mye bedre å få dritten lagret under jorda, og ikke i et åpent brudd. Det blir også vist et bilde av en som er, eller har vært, ansatt, som har fullt av noe som ligner på brannsår på armer og bein. I tillegg til dette må de ansatte avgi blod- og urinprøve hvert år for å sjekke for bly, kadmium og kvikksølv. Det kommer frem at det fra år 2000 til 2023 har vært arbeidere som har levert prøver med mer kadmium enn normalt i blod eller urin, og sju tilfeller som viser nivåer opp mot grenseverdien for kvikksølv.

At avfall som skal deponeres ikke er helseskadelig, er herved opplest og vedtatt tull!

På toppen av dette sitter Gjelsten igjen med cirka 200 millioner etter skatt i 2024, står det. Så her er det pengene som gjelder! At Brevik slipper unna, skyldes nok at de ligger i Oslofjorden med stor befolkning, mens vi er en liten plass som kan ofres.

Alle her kjenner jo til hvordan det gikk med Titania og landdeponiet, som nå begynner å bli et problem. Svåheia, som skulle være en kommunal søppelfylling, skal nå ta imot avfall fra øst og vest. Området her har fått sin del av avfall, og nå må sentrale myndigheter sette ned foten og si at nok er nok!

Nå kjører Risa på for fullt, på to skift, med å frakte stein fra cirka 30 meter under havflaten til 8–10 meter over. Nei, den dagen Gjelsten får sin tillatelse til et eventuelt deponi, er Rekefjord Stone historie, tror jeg. Ellers hadde de begynt på Vedåsen for lengst.