Herold

Henning var det mest humørfylte, kreative, sosiale og positive mennesket vi har kjent.

Han var både teknisk interessert og sprek, han satte seg inn i alle problemstillinger og eksperimenterte livlig. Henning drev med foto, kopierte, fremkalte og forstørret bilder. Han fant en oppskrift på fremkalling av fargefilm. Rundt 1960 var det mye diskusjon i byen om bybildet, tårnbygninger og trafikkgalger. Mens Arild og Runar stoppet trikken, sto Henning med sitt kamera på stativ og knipset fantastiske bilder av sentrum. Et av de kom på trykk og ble brukt som illustrasjon til debatten på forsiden i Drammens Tidende.

Vi gutta på Øren la opp vår egen hemmelige telefonlinje fra hus til hus på Øren. Ståle, Øivind, Runar og Henning var drivkreftene i dette arbeidet. I tillegg fant han utfordringer i orienteringsløp sammen med flere Skautroll-kamerater og løp allerede i 12-års alder orienterings-nattløp ovenfor Buståsen og i Slaveåsen, delvis i det som kalles Underlia i dag. Han fikk flere gode plasseringer i orienteringsløpa.

I ungdomstiden hadde vi skiturer – 13 år gamle gikk den første lange turen til Glitre i Drammensmarka, Henning, Jan Otto og Arild. Senere utforsket vi 3 gutta hele marka, og hadde mange opphold på koia Lunnaas. Senere hadde vi flere ekspedisjoner til Svartisen og andre breer både i Sør- og Nord-Norge, og fjellturer i Børgefjell og svensk Lappland.

Henning utdannet seg til sivilingeniør innen kjemi på NTH i Trondheim. Han var aktiv i studenter-livet, sang bl.a. i studentkor. I den perioden kom også Randi inn i hans liv, de holdt sammen, giftet seg og fikk to fine gutter. Morten og Frode.

Sammen dro de alle fire til Qatar da Henning fikk jobb som driftsingeniør i kunstgjødselfabrikken til Hydro. Da de kom hjem, kjøpte de seg hus og slo seg ned i Lier.

Gjennom hele arbeidslivet arbeidet han i Norsk Hydro, steg i gradene, løste utfordringer, til han endte opp som direktør i Hydro-systemet. Hydro dro nytte av hans kunnskaper innen kjemisk prosessteknikk, bl.a. på raffineriet på Rafnes i Bamble. Her ble han kjent for bidrag til ombygging i raffineriet. Han monterte en adiabatisk forbindelse – hvor Hydro sparte 200 millioner kr pr. år i en mer effektiv prosess.

Dessverre gikk Randi bort altfor tidlig da de nærmet seg pensjonsalderen. Som pensjonist arbeidet han videre med mulighetene for etablering av Kjernekraft i Norge, og innen raffinering av sjeldne jordarter i forbindelse med satsingen på fornybar energi.

Henning fikk for noen få år siden diagnosen Alzheimer. Han var lenge fortsatt tilstedeværende, sang i Demenskoret Livat, syklet og gikk turer sammen med oss. Det var etter hvert trist å betrakte hvordan denne sykdommen tok over den spreke kroppen og hjernen og gjorde kontakten vanskelig.

Henning døde 16. mars i år på Fosshagen sykehjem i Lier, 81 år gammel.