Herold

Vi samler på dem som små skatter. Drømmene.

De som ligger der som punkter på livets ønskeliste, og som krever sparing, planlegging – og til slutt, en uforglemmelig opplevelse. Kanskje er det en reise jorden rundt, en Lotto-gevinst, eller lyden av en favorittartist.

For de fleste av oss krever det hardt arbeid og tålmodighet å nå disse målene. Men plutselig, som for bare noen uker siden, kan en drøm fra ungdomsskolen plutselig bli virkelighet.

Og det skal sies, ungdomsskolen begynner å bli en stund siden.

I tidligere kronikker har jeg beskrevet mitt forhold til filmer og at de holder en spesiell plass i hjertet mitt. Men det er ikke bare opplevelsen av å se helten komme seirende ut på andre siden, at mysteriet blir løst eller at alle får sin lykkelige slutt som er den appellerende biten.

At en film skal skape en atmosfære som drar deg inn, og fanger deg i en boble hvor tiden flyter annerledes, så er det detaljene som er viktig. Nærmere bestemt, musikken.

Et dårlig soundtrack kan ødelegge stemningen fullstendig, og man kan begynne å undre seg om det egentlig var verdt å boltre seg foran skjermen i nærmere tre timer. Filmer har gitt oss ikoniske låter som «Eye of the Tiger», «I Don't Want to Miss a Thing» og «Don't you (forget about me)». Alle disse ble laget spesifikt for filmene de spilles i, men endte opp med å bli ekstremt populære, og er nå en del av musikkhistorien vi kjenner i dag.

Ved siden av sangene, finner man også den instrumentale delen. Og det er nettopp her min opplevelse, mitt punkt fra ønskelisten kommer inn.

For mange er navn som John Williams, John Powell, Mark Macina og Howard Shore kanskje noe man har hørt før eller kjenner vagt til. Dette er komponister som står bak mange av de største filmene vi har i dag. Men den jeg opplever som enda mer allmenn kjent, er Hans Zimmer.

Zimmer kan vise fram en imponerende liste over verk, med titler som Gladiator, Dune, Inception og Da Vinci-koden. Men det som først gjorde meg kjent med musikken hans, var Løvenes Konge.

Som en ihuga fan som hadde Løvenes Konge på VHS-kassett, spilte jeg filmen til tider på loop, og de ikoniske melodiene fylte ørene mine i flere år.

Da jeg senere ble klar over at det faktisk var mulig å oppleve denne musikken live, ble det et av målene mine å reise på en Hans Zimmer-konsert. Heldigvis holder han fortsatt koken, han er jo bare 68 år.

Det finnes to typer konserter man kan oppleve, én hvor man har orkesteret som reiser rundt og spiller, mens den andre typen er der mannen selv, legenden som har bidratt til mye av barndommen min, faktisk er til stede på scenen og spiller sammen med orkester og artister.

Høsten 2024 fikk jeg vite at Hans Zimmer skulle komme til Norge, og med det var jeg raskt på ballen for å sikre meg billetter. Man vet jo aldri om man faktisk får muligheten til å oppleve noe slikt igjen.

Og halvannet år senere var jeg der.

På Unity (tidligere Telenor arena) var det en enorm mengde mennesker, som alle var der for et felles mål. En fantastisk konsert som bidro til å sende deg inn i filmverden, med rytmer og sang.

Oppe på scenen fikk jeg se ikonet, Hans Zimmer, som mellom melodiene og sangene delte historier om arbeidet sitt med film. Gjesteopptredener med ulike artister var også en del av opplegget, og da det begynte å nærme seg slutten, steg Lebo M. ut på scenen.

Hvis du som meg har vokst opp på tidlig 2000-tallet, har du nok prøvd å synge introen til «Circle of Life», med noe hell. Men det å ha originalen, det å høre den legendariske introen med zulu er noe helt annet.

Og hvem av oss har ikke gjort det ikoniske løftet slik som i filmen?

At siste del av konserten gikk fra Løvenes Konge, over til Pirates of the Caribbean, før det hele ble avsluttet med Zimmer på piano mens melodien fra Inception fylte rommet, var virkelig et høydepunkt.

Jeg vinner nok aldri i Lotto, og sjansen for å reise verden rundt er alltid truet av uforutsette hendelser og til tider et ustabilt miljø i verdensbildet. Men, jeg kan i hvert fall si at jeg har opplevd Hans Zimmer live, en drøm jeg egentlig ikke trodde kom til å skje.

Vel, «the jokes on me», for jeg klarte det jeg. Et punkt fra lista som nå kan strykes.