Herold

Det smis mens jernet er varmt.

Den 10. mars i år besøkte Stortingets kommunal- og forvaltningskomite Sametinget. Avisen Ságat som 17. januar omtalte det forestående møtet, viser til en e-post fra komiteen til Sametinget hvor det heter at «stortingspolitikerne ønsker å få et innblikk i samisk kultur, historie og tradisjoner, og få et godt bilde både av sterke sider så vel som de utfordringer som innbyggerne og lokale og regionale myndigheter står overfor.» Relevant og meget interessant. Komiteleder er Hanne Beate Stenvaag (Rødt), Troms.

Det smis mens jernet er varmt.Allerede den 14. mars kom varslet fra Stortinget om at fire politikere fra Rødt har lagt frem et representantforslag «om å styrke vernet av samisk kultur og næringsutøvelse»; - med høringsfrist den 26. mars.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-127s/

Møtet i Karasjok ble et startskuddpå en ny fire-årsperiode med videreutvikling av urfolkspolitikk; - for øvrig som sentral premiss for norsk nordområdepolitikk. (Se NRK-arkiv, nordområdemeldingen 27. november 2020).

Forslagsstillerne vil ha politiske «løsninger som ikke overkjører urfolksrettigheter», og videre «unngå løsninger som skaper unødvendig splid og konflikt.» De vil altså ha både det ene og det andre, samtidig som de hverken vil ha det ene eller det andre:

Løsningen er ifølge forslagsstillerne, at «både berørte aktører, samiske rettighetshavere og Sametinget skal ha reelle muligheter til å gi et fritt og forhåndsinformert samtykke til tiltak som fører til inngrep i arealer og verdifull natur, selve grunnlaget for samisk kulturutøvelse.»

I klart språk betyr «gi et fritt og forhåndsinformert samtykke» vetorett.

Mener Rødt-politikernemed «berørte aktører», landets «innbyggerne og lokale og regionale myndigheter» og næringslivet? Skal forhandlerne på begge sider av bordet, utstyres med vetorett? Å oppheve alle lovbestemmelser og politiske ordninger som skiller på etnisitet og avstamning, må da være en foretrukket løsning. Den sikrer også demokratiet og folkestyret, utvikling, innovasjon og merutvikling.

Den 30. mai 2005 etablerte Stortinget grunnlaget for et politisk system som i praksis sikrer vetorett for Sametinget og «samiske interesser». Da inngikk Stortinget en bindende pakt med NSR i Sametinget. Pakten (konsultasjonsavtalen) binder landets myndigheter i politikk og forvaltning opp til Sametingets (egentlig Samerådets (Nordisk-Russisk Sameråds)) planverk 1998-2001 om forhandlingsplikt:

«(...) Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. (....) . Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig».

Knefallet i 2005pluss unntaket fra åpenhet og innsyn i «samiske saker» (offentlighetsloven §19) fra 2006 samt stortingsflertallets beslutning i mai 2023, om å gi «det samiske folk» grunnlovsvern som urfolk, forklarer hvorfor NSR i dag nærmest har et nakketak på landets myndigheter.

Eksempel; - til NRK Sápmi sa statsministerkandidat Erna Solberg 20. mai 2013 nei til økt

innflytelse og nei til mere penger til Sametinget hvis Høyre rykket inn i regjeringskontorene etter valget. Men samtidig sa hun at hun ønsker å videreutvikle «Norges internasjonale forpliktelser overfor urfolk».

To uforenlige utsagn. Enten uttalte Solberg seg mot bedre vitende eller så forsto hun ikke rekkevidden av det hun ville. Hun ville i tillegg at finnmarkingene med finnmarksloven skulle bli «herre i eget hus». En tilværelse som leilendinger er mer dekkende.

Rikspolitikerne bandt seg til NSR-masten i Sametinget i mai 2005 og setter i 2006, som nevnt, bom for en åpen og opplyst samtale om «samepolitiske saker»; - saker som i de fleste tilfeller også angår ikke-samer. For det ble både økt innflytelse og «urfolks»politisk definisjonsmakt til samelandsideologene og som konsekvens, mere penger til Sametinget og «samiske formål» i regjeringsperioden 2013-2021. Og fra da av, også frem til dags dato.

Høyrepolitikere i nordprotesterte mot løftebruddet. Daværende ordfører i Alta, Laila Davidsen, uttaler til «Altaposten» den 31. mars 2015 om konsultasjonsavtalen: «Det eneste vi nå vet er at godt forankrede demokratiske prosesser settes til side, og at Finnmark blir stående igjen som en taper.»

Om sametingspolitikerne sa Finnmark Høyres leder Jo Inge Hesjevik den 29.august 2015: «Med konsultasjonene som de får med regjeringa, har de eksempelvis mye større innflytelse på nasjonens fiskeripolitikk, enn vi har på fylkestinget.»

I 2016gjør kommunaldepartementet (minister er Jan Tore Sanner, (H)) og utenriksdepartementet (minister er Børge Brende, H)) offentligheten kjent at Sametinget inngår i et partnerskap i utvikling av regjeringens nordområdepolitikk. Nødvendige politiske tiltak som kan løses på demokratisk vis i kommune, fylke og stat, løftes altså over på Sametinget.

I et åpent brevtil Høyres Hovedorganisasjon i januar 2020 meldte tidligere stortingsrepresentant for Høyre i Finnmark, Steinar Eriksen seg ut av Høyre. Han begrunner utmeldelsen: «Det hun (Erna Solberg, min bemerkning) åpenbart ikke forstår, er at hun og hennes mannskap skal lyttet mer til misnøyen».

Erna Solbergmå ha lyttet en god del til Ole Henrik Magga (NSR), Sametingets første president. For til «Forum for samtidshistorie», UiO, mars 2014, sier Magga: «Og du kan si, sannsynligvis den beste sameminister vi har hatt, er Erna Solberg».

Og hun og hennesmannskap valgte også å lytte mer til «Høyres samepolitiske utvalg» - høringsinstans for partiets sentralstyre - som i perioder ble ledet av en Høyrepolitiker med æresmedlemskap i NSR, enn til partitillitsvalgte og velgerne i nord.

Ved valget i 2021 ble Høyres Nord-Norge benk i Stortinget halvert. Høyre i Nordland tapte et mandat og Høyre i Finnmark ble uten representant på Stortinget. Høyre i Troms har hatt en jevn nedgang fra 2017 (18.709 stemmer) til 2025 (10.636 stemmer).

Hvordan stillere Høyres gruppei Stortinget, i dag, seg til forslaget fra Rødt-politikerne? Kommer Høyres stortingsgruppe til å rive seg løs fra bindingene til NSRs tankegods? Parti-ledelsen lover jo ny politikk. Vil løftet om ny politikk også gjelde partiets såkalte samepolitikk; - grunnleggende for nordområdepolitikken, som beskrevet i programmet «Vi tror på Sápmi» for regjeringsperiodene 2013-2017 og 2017-2021? Foran valget i 2021 ble overskriften på programmet endret til Høyres sametingsvalgprogram. Men troen på Sápmi er ikke borte. Det kan man orientere seg nærmere om i programmet for perioden 2025-2029.

«Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet». Programposten ble vedtatt som del av Høyres partiprogram i 2011. Programposten har siden vært en grunnpilar i partiets politikk for nordområdene.

Med Erna Solberg - alle permanente avstamningsmessige politiske privilegiers mor, som styrende - har nyvalgt partileder Ine Eriksen Søreide og gjenvalgt 1. nestleder Henrik Asheim, som stortingsrepresentanter og statsråder, gjennom konkrete tiltak fulgt opp løftet i programposten.

Vil løftet om ny politikk føre til politisk paradigmeskifte i Høyres såkalte samepolitikk? Det bør det absolutt.