Herold

Dette er ikke politikk. Det er logikk.

Nye analyser av norsk forsyningssikkerhet slår fast det mange i nord allerede vet: Vi er sårbare. Ikke bare litt sårbare – men spesielt strukturelt sårbare. Foreningen Norden avdeling Alta følger spesielt med forhold som kan påvirke Nordens beredskap.

Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt konkluderer med at norsk forsyningssikkerhet er preget av «få og sårbare punkter» og «lav redundans». Det er alvorlig og betyr at når én transportåre svikter, finnes det ofte ingen god plan B.

Transport er hovedproblemet og rapporten peker på noe helt konkret:«Transportevne er en kritisk sårbarhet, særlig på grunn av få og sårbare transportakser». I tillegg er vi for avhengig av flytende drivstoff.

Dette er kjernen i debatten om en elektrisk jernbane i nord. For i dag har Finnmark nettopp dette problemet: for få transportårer. Når været stenger havner, eller logistikken stopper opp, kan konsekvensene bli dramatiske. I nord kan stengte havner i praksis «dele landet i to», noe som har skjedd flere ganger de siste åra.

Drivstoffsvikt lammer samfunnet raskt, noe vi allerede ser antydningene av i disse drivstoffpris tider. Rapporten er enda tydeligere på hvor alvorlig dette er: «Svikt i drivstofforsyningen … vil svært raskt få svært alvorlige konsekvenser» .

Dette handler ikke bare om bensin på pumpa. Det handler om:

• beredskap
• forsvarsevne
• mattransport
• hele samfunnets funksjon

Og samtidig er Norge avhengig av importert drivstoff og har kun ett raffineri. Det betyr: utrolig lav margin for feil.

Heldigvis peker også rapporten på løsninger og fagmiljøene anbefaler å

«styrke transportinfrastruktur … med tilstrekkelig redundans» som da vil redusere risikoen for «logistikkbrist i forsyningskjedene». Oversatt til klartekst: Vi trenger flere, uavhengige transportårer. Ikke flere av de samme. Finnmark sin beliggenhet overfor for eksempel vår nabo Finland viser at vi er den riktige portalen med havn og fremtidig jernbane, både i fredstid og i krise eller krig.

Derfor er Narvik feil – og Alta riktig. Når Finland nå vurderer jernbane til Norge, står valget i praksis mellom Narvik og Alta. Narvik har allerede jernbane. Å bygge mer der gir mer kapasitet – men ikke mer robusthet.

Alta derimot:

• ligger strategisk mellom Sør-Varanger og Tromsø
• gir en ny transportakse i et område uten jernbane
• svarer direkte på rapportens krav om redundans

Dette er ikke politikk. Det er logikk. Konklusjonen er allerede skrevet, og rapporten sier det egentlig rett ut: «Selv moderate forstyrrelser [kan bli] omfattende» når systemet har lav redundans.

Spørsmålet er da enkelt: Skal vi bygge mer der vi allerede har, eller der vi mangler?

Hvis vi mener alvor med beredskap, finnes det bare ett riktig svar.

Jernbanen i nord må gå til Finnmark og Alta – for å nå ut til havet og regionen.

Foreningen Norden, avdeling Alta