Herold

Direktør Hope hevder NRK og Finnmarkssykehuset bruker ulike definisjoner på hva som er en varslingssak, og at NRK har bedt om innsyn i et kortere tidsrom enn det som presenteres. Her er NRK-redaktørens svar.

Først vil jeg takke administrerende direktør Ole Hope og Finnmarkssykehuset for anerkjennelse av kritisk, undersøkende journalistikk. Hope har flere ganger gitt NRK ros for å ha satt seksuell trakassering og maktubalanse i Finnmarkssykehuset på dagsorden. Det hadde han ikke trengt å gjøre.

I et innlegg i Altaposten 16. mars, hvor han sier det skal være trygt å varsle i Finnmarkssykehuset, ønsker han likevel å rette opp i noen tall og begreper som han mener NRK har brukt feil i sine publiseringer.

Hope hevder NRK og Finnmarkssykehuset bruker ulike definisjoner på hva som er en varslingssak, og at NRK har bedt om innsyn i et kortere tidsrom enn det som presenteres. Dette som en forklaring på forskjellen på antall saker NRK har fått tak i via kildearbeid og hva Finnmarkssykehuset opplyser å sitte på.

Siden Hope gjentok disse påstandene i styremøtet i Finnmarkssykehuset 24. mars ønsker vi å redegjøre for vårt arbeid og hva vi har publisert.

NRK har siden i fjor høst hatt dialog med Finnmarkssykehuset om innsyn i varsler. Vi har ønsket å finne ut det totale antallet varsler, og hvordan de innmeldte tilfellene NRK har hatt tilgang på er behandlet i Finnmarkssykehuset.

Målet har vært å undersøke om varslingssystemet fungerer slik det er ment.

Varsel versus varslingssak

Å varsle, eller si ifra, om forhold man mener ikke er greit på en arbeidsplass, betyr ikke automatisk at et varsel blir en formell varslingssak etter arbeidsmiljøloven. Det er innholdet i de kritikkverdige forholdene som skal avgjøre om det blir en varslingssak eller ikke. Til dette har Finnmarkssykehuset en egen ressursgruppe som går gjennom det som varsles om.

Hope hevder at NRK opererer med 26 varslingssaker i en tiårsperiode mellom 2015-2025, og at Finnmarkssykehuset bare har avdekket én. Han forklarer dette med at Finnmarkssykehuset legger definisjonen i loven til grunn på hva som er en varslingssak.

NRK er klar over at det er forskjell på et innkommet varsel og en formell varslingssak. Nettopp derfor har ikke NRK presentert at vi har funnet 26 varslingssaker, slik Hope fremfører. I våre saker har vi skrevet at vi har 26 varsler.

Ba om innsyn fra 2015

Videre hevder Hope at NRK benytter et tidsrom på ti år (2015-2025), mens vi overfor Finnmarkssykehuset kun har bedt om innsyn i varsler mellom 2021 og 2023. Uten at han sier det direkte kan dette forstås som at NRK har presentert tallene misvisende.

I vår første kontakt med Finnmarkssykehuset ba vi om innsyn i varsler i hele tiårsperioden fra 2015 til 2025. Da dette ble for arbeidskrevende, begrenset vi innsynsperioden til to år av gangen. Til slutt fikk vi opplyst at det fantes kun én varslingssak som omhandlet seksuell trakassering etter 2018. Etter den siste oppfølgingen kunne Finnmarkssykehuset heller ikke se at det fantes varsler fra 2015. Denne dialogen har vi skriftlig dokumentasjon på.

Riktignok ble det presisert fra Finnmarkssykehuset at de ikke hadde oversikt over klager og varsler som kunne ha blitt håndtert på et lavere nivå, og dermed ikke nådd opp til ressursgruppen.

Slik vi forstår er nettopp dette en del av grunnlaget for at Finnmarkssykehuset nå ønsker å granske om varslingssystemet fungerer godt nok.

NRK har presisert at blant de 26 varslene vi har sett handler ikke alle om seksuell trakassering. Nesten halvparten handler om dette, nemlig 11 varsler.

Når Finnmarkssykehuset oppgir de at de kun har registrert ett slik varsel, er det dette som danner grunnlag for våre nyhetsoppslag.