Herold

Bare en liten ting først: Konfirmantene og andre bøssebærere har gått sine ruter rundt i bygda og samlet inn penger til Fasteaksjonen. Takk til alle som har gitt et bidrag! Noen var ikke hjemme, noen ruter fikk vi ikke bøssebærere til, noen hus var vanskelige å finne. Hvis du vil, er det ennå mulighet å vippse til 2426. Bidrag via Vipps blir registrert på den menigheten giveren har postadresse. I fjor samlet vi inn kr. 89.000. Kanskje vi klarer å runde 90.000 i år?

Men husk å ha igjen nok penger på konto til sjokolade. For hva er vel påske uten halvsmeltet sjokolade i sekken på skitur i fjellet? Siden jeg stiller spørsmål, kan jeg tillate meg å svare også: Ganske mye. Jeg tror ikke jeg har gått på ski i påsken på denne siden av årtusenskiftet, og skiene jeg pakket ned for flere år siden kommer definitivt ikke fram denne påsken heller. Men en Kvikk Lunsj fra Freia får fint plass i jakken under sykkelturen.

I tillegg til forhåpentligvis noen sykkelturer i den evinnelige motvinden på Jæren, gleder jeg meg til påske i kirka her i Drangedal. Da kan vi dra påskefortellingen utover flere dager. Hos oss starter det med Jesu siste kveld sammen med disiplene, det får vi høre om på skjærtorsdag kveld. Jesus spiste sammen med sine disipler og innstiftet nattverden. Og nattverd blir det på gudstjenesten på skjærtorsdag. Den avsluttes med at lysene slokkes, alteret dekkes av og kles med en svart duk.

Langfredag formiddag er det pasjon, lidelse. Da er ingen levende lys tent, musikken er dyster og neddempet, nesten meditativ. Fokuset blir fortellingen, høytlesningen av lidelseshistorien. Ingenting kan vekke følelser hos meg slik musikk kan. Og musikken på langfredag har en helt egen virkning.

Jeg har en tendens til å stoppe ved langfredag. Påskedag er festgudstjeneste, hvor vi feirer Jesu oppstandelse til tonene av høystemt orgelmusikk. Men jeg blir stadig værende i langfredagens mørke. Jeg tror på Jesu oppstandelse, hvis ikke kunne jeg neppe vært prest. Men selv om dagene blir lysere, er mørket blant oss og vil alltid være der. En titt i nyhetene eller på dødsannonsene viser fram mørket.

Derfor er jeg glad kirka klarer å speile kontrastene og motsetningene godt i påsken. Mørket og fortvilelsen får plass, og langfredag gir oss muligheten til å bli i mørket. Samtidig kommer påskedag med håp og glede, heldigvis uavhengig av mine følelser. Og helt uavhengig av om sjokoladen har smeltet eller ikke.