Herold

En lørdag morgen tidlig i mars hørte jeg fire sager som snadret i nærheten. På lyden kunne jeg høre at en kappet opp vedkubber, mens en annen saget plank. De andre var i skogen og felte trær. Det er nemlig tida for vedhogst nå seinvinters her i Sokndal. Målet er for mange å bli ferdig til påske, for etter da er det for mye sevje i trærne.

Det er nå menn får være menn. Se store trær falle og bråke med motorsaga i skogen. Og så får vi menn fram urinstinktet; nemlig, sanke og dra til hus, og få ved til neste år. Da var det bare for meg også å komme meg i veden. Fram med verneutstyr og motorsag, og sette i gang. Skogen kaller.

Jeg har merket meg at det er mange måter å sage ved på. De ulike måtene avspeiler kanskje ulike personligheter og ulike måter å angripe en situasjon på. Jeg kjenner en som sager ned fullt av trær i flere timer. Når han da skal begynne å kviste og kappe opp veden, så sitter alt fast i hverandre og hele jobben blir et slit. Da lurer jeg på om dette forteller meg noe om denne personen. Liker han rot og kaos, eller koser han seg så med å felle store trær at han ikke tenker over at det kommer en jobb etterpå? Jeg kjenner også en som feller ett tre for så å gå ti meter lenger bort og felle et til, og så videre. Etterpå lar han de ligge der i flere uker før han gjør jobben ferdig. Da lurer jeg på om han er en person som velger å skjøtte skogen vel. Eller ta bare et tre og la de andre stå? Eller er han en person som bare koser seg i skogen og bryr seg lite om å være effektiv? Kanskje han er lat? Og noen sager litt ved da og litt da hele året. Koser seg med veden og tar seg god tid. Men samtidig blir det jo da veldig mye ved når man sager hele året. En sa til meg: “Viktig å sage mye ved nå når jeg har god helse, og tenk om jeg faller fra; da har de ved i mange år framover".

Og tenk på utstyret! Noen har vedkløyver, vinsj og motorsag til flere titalls tusen. Ja, bare for å sage litt ved til peisen, for egentlig holder varmepumpa varmen i huset. Kanskje det også sier noe om oss menn? Må vi herje i skogen? Må vi dra ved i hus? Vi kunne kjøpt veden på en bensinstasjon og likevel gått med overskudd sammenlignet med alt utstyret vi bruker for å sage ved. Og hva med verneutstyr? Noen tror det ikke er så farlig med ei motorsag. Skjedde ikke noe i fjor. Skjer ikke noe med meg. Er det også en macho-ting?

Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg liker å få noe gjort og bli ferdig med jobben. Slik tror jeg at jeg er skrudd sammen både i jobb, fritid og privat. Derfor sager jeg som regel ved kun tre dager hver vinter, for da har jeg nok ved til meg og mine. Da er jeg ferdig og fornøyd. Jeg vet nemlig at etter at veden er kjørt heim, så er det mye jobb igjen. Da skal nemlig veden kappes opp, kløyves og stables. Når jeg sager, så sager jeg bare ned to trær av gangen. Kvister dem, kapper opp og bærer dem på plass. Det forteller også mye om meg som person. For jeg liker når noe er oversiktlig og forutsigbart. Samtidig er det såpass variert for kroppen at jeg kan klare å gjøre jobben ferdig uten å få vondt i ryggen. Hadde jeg stått i én stilling over lengre tid, hadde ryggen streiket. Jeg har dessuten sluttet for flere år siden å sage ned store eiketrær. Jeg synes det er for farlig og for skummelt. Jeg liker best små, overkommelige trær som er lette å jobbe med. Det er også en fordel hvis de er nær veien, så slipper jeg å bære for langt. Det sier også mye om meg som person. Egentlig liker jeg ikke det farlige og skumle. Jeg er fornøyd med små utfordringer. Tønes sier jo at “ me koga ikkje likt”, men sannelig så “sage me ikkje likt” heller.

Jeg er personlig ikke så veldig opptatt av macho manneting som motorsykkel, mekking eller muskler. Derfor trodde jeg lenge at å sage ved, var min manneting. Jeg sager nemlig ved hver vinter og mestrer selve jobben høvelig bra. Jeg kan file motorsaga, og jeg er flink til å kløyve med øks. Kanskje motorsaga var min manneting - min penisforlenger - ikke Harley eller Porsche? Men så ser jeg at mange mestrer dette mye bedre enn meg. De er både tøffere og flinkere til å felle store trær, og de fikser saga fort når den streiker. Men for meg gjør det ingenting. Jeg har funnet min plass i sage-hirarkiet og er fornøyd med det. Jeg gleder meg over den veden jeg har skaffet til veie, og jeg gleder meg over at kroppen fungerer så godt at jeg ennå kan kløyve med øks.