Herold

Regjeringen varslet fredag utsettelse av flere store forsvarssatsinger.

Saken oppsummert:

• Regjeringen øker langtidsplanen for forsvarssektoren med 115 milliarder kroner, til totalt 1848 milliarder frem til 2036.
• Flere store forsvarssatsinger, som langtrekkende luftvern og Brigade Sør, blir forsinket, mens Finnmarksbrigaden fremskyndes til ferdigstillelse i 2033.
• Regjeringen planlegger kjøp av minst fem nye Type-26 fregatter, med første levering i 2030, samtidig som eksisterende fregatter oppgraderes.
• Prisvekst på forsvarsmateriell og økt global etterspørsel har presset opp kostnadene, noe som påvirker flere av de viktigste anskaffelsene i langtidsplanen.
• Opposisjonen uttrykker skepsis til forsinkelsene og varsler krevende forhandlinger i Stortinget om den nye langtidsplanen. Regjeringen prioriterer styrking av eksisterende strukturer og peker på behovet for å balansere kostnader og operativ evne.

Regjeringen styrker langtidsplanen for forsvarssektoren med 115 milliarder kroner, til 1848 milliarder, frem til 2036.

Det ble klart da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) fredag la frem den nye langtidsplanen.

– Med dette når vi Natos mål for 3,5 prosent, sa Støre, og la til:

– Dette er en betydelig prioritering for å styrke Norges forsvarsevne i møte med en situasjon som er mer alvorlig og uforutsigbar.

Nå venter tøffe forhandlinger i Stortinget, hvor flere partier er skuffet over regjeringens langtidsplan.

I denne saken kan du lese om:

• Luftvern forsinket
• Flere brigader utsettes
• Regjeringen prioriterer Finnmarksbrigaden
• Status for norske fregatter
• Norge i rute til Nato-målet
• Ingen ny ubåtbase i Tromsø

Statsminister Jonas Gahr Støre la fredag frem den nye langtidsplanen.

– Krevende forhandlinger

Styrkingen skjer bare to år etter et historisk forlik på Stortinget, hvor alle partiene ble enige om den forrige langtidsplanen til 2036.

Nå venter langt mer krevende forhandlinger, varsler leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Peter Frølich (H).

– Langtrekkende luftvern burde vært prioritert som noe av det viktigste sammen med Sjøforsvaret og presisjonsild. Høyre vil være uhyre skeptiske til å utsette langtrekkende luftvern ytterligere, sier han.

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Peter Frølich (H)., varsler krevende forhandlinger i Stortinget.

Frølich reagerer på at de fire nye NASAMS-barrierene nå er forsinket med ett år. For Høyre vil være uaktuelt for partiet å «redusere slagkraften som Stortinget besluttet i 2024», understreker han.

Heller ikke forsvarspolitisk talsperson for KrF, Jonas Andersen Sayed, er særlig imponert over at nytt luftvern er forsinket.

– KrF står bak forsvarsløftet, og det er uaktuelt å redusere den operative evnen i en oppdatert plan, sier han.

Brigade Sør forsinket

Det er ikke bare luftvern som er forsinket.

Regjeringen varslet samtidig at innføringen av uniformer og våpen til Brigade Sør først vil komme i 2033, mens øvrige elementer til brigaden først innføres fra 2035.

«Denne justeringen bidrar til handlingsrom for først å prioritere styrking av eksisterende strukturelementer».

– Venstre står fast ved at vi ikke kan signere på en forsvarsplan som gir oss et svakere forsvar. Det er bra at regjeringen gikk tilbake på å redusere antall fregatter. Vi skal nå lese forslaget fra regjeringen nøye, men jeg ser allerede at luftvern utsettes, at viktig forskning og innovasjon i forsvaret reduseres, og at Brigade Sør utsettes. Dette er vi skeptiske til, sier leder i Venstre, Guri Melby, til NRK.

Venstre-leder Guri Melby.

Brigade Nord, som etter planen skulle ferdigstilles «som en fullverdig tung infanteribrigade» innen 2032, vil først stå klar 2 år senere.

«Brigade Nord videreutvikles som tung infanteribrigade med fire mekaniserte bataljoner frem mot 2034», skriver regjeringen.

Nato-sjef Mark Rutte og forsvarsminister Tore O. Sandvik møtte nylig hærsjefen og sjefen for Brigade Nord under Cold Response.

Realiseres tidligere

Det legges derimot opp til en tidligere realisering av Finnmarksbrigaden.

Brigaden, som allerede er formelt opprettet, skal nå ferdigstilles til 2033 – to år tidligere enn planlagt.

– Dette er gode nyheter for Finnmark, og vil styrke forsvarsevnen i Finnmark raskere en hva langtidsplanen for forsvaret la opp til, sier medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Monica Nielsen (Ap).

Forsvarsminister Tore O. Sandvik, statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Selv mener hun dette vil styrke Norges forsvarsevne, i tillegg til at det gir økte ringvirkninger for lokalt næringsliv i landets nordligste fylke.

– Det vil gjøre forsvaret mer robust på kort sikt, særlig i nord, sa Støre under fremleggelsen.

Langtidsplanen skal først til behandling hos utenriks- og forsvarskomiteen, før Stortinget trolig behandler planen før sommeren.

Medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Monica Nielsen (Ap).

Fregatter i 2030

I langtidsplanen kommer det frem at regjeringen forventer en levering av den første nye fregatten fra Storbritannia i 2030.

Dette i tråd med tidligere plan.

Norske myndigheter vil kjøpe minst fem nye fregatter fra Storbritannia.

Norge har planlagt kjøp av minimum fem Type-26 fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt.

– SV skal gå nøye inn i regjeringas forslag, men kommer ikke til å støtte kostbare innkjøp som en femte fregatt før de grunnleggende utfordringene er løst. Vi får mer forsvarsevne av toppa bemanning på tre fregatter enn for lite bemanning på fem, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Venstre vil at Norge skal ha fem fregatter, mens Rødt mener det holder med tre eller fire fregatter.

Ubåtbase i Tromsø

I behandlingen av forrige langtidsplan ble regjeringen bedt å om «utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen».

Dette som følge av at ubåtbasen Olavsvern utenfor Tromsø ble solgt i 2013.

I den nye langtidsplanen legger ikke regjeringen opp til noe kjøp av Olavsvern. Dette blant annet da det i dag er et stort etterslep på vedlikehold og drift av eksisterende infrastruktur.

Nato-mål

Statsminister Jonas Gahr Støre er ikke i tvil om at regjeringens planlagte styrking av Forsvaret vil sikre at Norge er i god rute til å nå Nato-målet om å bruke minst 5 prosent på forsvar og sikkerhet innen 2035.

– Kravene til Norge og andre europeiske allierte har økt. 3,5 prosentmålet, 5 prosent samlet sett, men 3,5 prosent til forsvarsutgifter, er kommet etter at forsvarsplanene har kommet, sa han.

Støre mener Norge, med en styrking av Forsvaret, vil være godt posisjonert for å ta sin del av ansvaret for en sterkere europeisk forsvarsramme i rammen av Nato.

Den nye langtidsplanen ble fredag lagt frem. Den skal sikre at Norge når Nato-målet innen 2035, mener statsminister Støre.

Store summer

Summen er så stor at tallene blir meningsløse for de fleste.

Den tidligere summen på 1635 milliarder kroner, er den summen det tar Norge nær tre år å tjene inn på olje og gass.

Forklart på en annen måte: Om du får en krone hvert sekund, går det 54.000 år før du er dynga ned i 1635 milliarder kronestykker.

Birgitte Frisch er spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet.

Hun forklarer at prisveksten i forsvarsmateriell skyldes økte kostnader hos produsentene og endrede markedsforhold.

– Når mange land etterspør materiell samtidig, presses prisene opp. Høyere produksjonskostnader, som økt*e lønninger og dyrere råvarer, forsterker prisveksten.*

Fra 2025 til 2026 økte budsjettet med omtrent 1,8 milliard kroner.