Herold

En ny lov om kjøring i naturen er både et frislipp og en innstramming. Det blir mer makt til lokalpolitikerne – og langt strengere straffer for den som skader naturen med ulovlig motorferdsel.

Saken er presisert og oppdatert med reaksjoner fra Naturvernforbundet, Snøscooterklubbenes Fellesrådog Senterpartiet etter første publisering.

Forslaget til den nye motorferdselsloven følger langt på vei utvalget som leverte sin innstilling for to år siden. Dette er nøkkelpunkter i regjeringens forslag:

• Kommunene skal få økt myndighet til å opprette snøskuterløyper.
• Nye kjøretøy blir tillatt, som elsykler og terrenggående elektriske rullestoler.
• Straffen blir kraftig skjerpet for grove lovbrudd som skader naturen, med opptil to års fengsel.

Hele forslaget kan du lese på regjeringens nettside.

Trengte modernisering

Loven fra 1977 trenger sårt en modernisering, mener klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Både kjøretøyene og folks bruk av naturen er endret dramatisk på et halvt århundre.

Den gamle var laget før det fantes elsykler og lette elektriske rullestoler. Nå blir begge deler i stor grad tillatt, med visse begrensninger der de kan gjøre skade.

(PS: Heller ikke vanlige sykler kan kjøres overalt. I skogsområder og i lavlandet må man holde seg til stier, ifølge friluftsloven.)

Loven skal være teknologinøytral og dermed regulere også nye kjøretøyer som måtte dukke opp.

– For det er jo ikke kjøretøyet i seg selv som bør være avgjørende for om noe er tillatt eller ikke. Det bør være hvilken belastning det faktisk har på naturen. Og vi ser jo at det får en rekke veldig rare utslag i dagens lov, sier statsråden til NRK.

Det nye forslaget skjerper kravet om at folk skal ta hensyn til dyrelivet, friluftsliv og terrenget når de kjører.

Tonje Lilleås har tidligere fortalt NRK hvordan reglene hindrer henne i å dra på tur med terrengrullestol. En ny paragraf i loven åpner for å kjøre der det ikke skader noe særlig mer enn om man går til fots.

Makt til kommunene

Finnmark og Nord-Troms har lenge hatt et mer liberalt regelverk og flere skuterløyper enn resten av landet. Den nye loven gir mer likebehandling mellom sør og nord.

– Målet er at vi skal balansere godt mellom bruk og bevaring av naturen vår. Men lovens hovedregel er at både Hemsedal og Karasjok skal ha samme handlingsrom, sier Eriksen.

I dag er det vanskelig for både folk flest og kommunene å vite sikkert hva som er lovlig og ulovlig, sier han.

– Så bare gjennom å rydde opp i loven tror jeg at vi kommer til å få mer lovlig kjøring, fordi det blir tydeligere hvor det er helt greit å kjøre.

Avgjørelsen om å opprette løyper for snøskutere skal i større grad overlates til kommunene selv, uten innblanding fra staten.

De skal også få muligheten til å opprette områder for øvelseskjøring.

Forslaget åpner for at kommunene kan opprette landingsplasser, men setter en bremse for omstridt heliskiing: Landingsplasser kan ikke legges på fjelltopper, utsiktspunkter eller andre lignende steder.

NRKs granskinger har tidligere vist at norske kommuner ofte bryter loven og gjør store feil når de bestemmer seg for å bygge ned natur.

Eriksen sier kommunene blir ansvarliggjort i større grad med tanke på motorferdsel i utmark.

De skal bruke sin planmyndighet til å se all arealbruk og all belastning på naturen i sammenheng.

Andreas Bjelland Eriksen vil gi makt til kommunene, men ha et ris bak speilet.

Staten setter rammer

– Det er en frihet med et ansvar som også kommer med tydelige rammer, sier statsråden.

I verneområder gjelder egne regler, akkurat som i dag, og staten skal også sette grenser for viktige naturområder ellers.

Villreinens leveområde er ett eksempel som Eriksen trekker frem.

Og kommunene må passe seg for å tøye regelverket. Hvis de gir gjentatte ulovlige tillatelser, og ikke retter seg etter veiledning, kan de miste retten de har til å gi dispensasjon.

– Jeg tror det er veldig viktig å ha den type sikkerhetsventil. Det gjør også at staten kan være tydelig i sin kommunikasjon knyttet til hva som er greit og ikke greit.

Villrein i Sysendalen i Hordaland.

To års fengsel for de verste

Tidligere i vinter har det vært debatt om skjerpede straffer for miljøkriminalitet. Dagens motorferdselslov er den eneste miljøloven som ikke gir grunnlag for fengselsstraff, uansett hvor mye man skader naturen eller setter noen i fare.

Mange har likevel reagert kraftig på forslaget om at ulovlig kjøring skal kunne gi fengsel. Andreas Bjelland Eriksen har hatt sin fulle hyre med å roe ned særlig sinte nordlendinger.

Forslaget om fengsel står ved lag – men:

– Det er ingen som kommer til å havne i fengsel for å kjøre litt utenfor en løype, eller for å kjøre til en fritidsbolig uten tillatelse, sier Eriksen.

Ulovlig kjøring i Varangerhalvøya nasjonalpark satte varige spor i juli 2024. De skyldige ble aldri funnet, men de hadde i verste fall fått en bot etter dagens lov.

Forslaget til straff etter motorferdselsloven

§ 54 Straff Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 5, 6, 49 og 50, rammer for motorferdsel som nevnt i § 18 andre ledd og §§ 19 til 24 eller forskrift som nevnt i § 8 første og andre ledd, § 11 tredje ledd, § 17 andre ledd, § 26 tredje ledd og § 55, eller som ikke overholder vilkår i tillatelser gitt etter kapittel 5 eller etter forskrifter gitt i medhold av § 55. Grov overtredelse av bestemmelsene angitt i første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det legges særlig vekt på om overtredelsen har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturen, friluftsliv eller samisk kulturutøvelse, om overtredelse har skjedd gjentatte ganger, om skaden må anses som uopprettelig, om overtrederen har gjennomført forebyggende eller avbøtende tiltak og på graden av skyld.

Departementet skriver i proposisjonen:

Om en overtredelse er så alvorlig at fengselsstraff er aktuelt, må vurderes konkret, men departementet antar at dette sjelden vil være tilfelle. Fengselsstraff skal være forbeholdt alvorlige lovbrudd som skader naturmangfoldet, eller utgjør alvorlig fare for slik skade, og som enten er gjort med forsett eller grov uaktsomhet, eller er gjort gjentatte ganger. Motorferdsel som har medført skade på dyr eller sårbar natur av en viss alvorlighetsgrad står i en særstilling. Eksempler på motorferdsel i utmark som kan ha stor negativ innvirkning på naturen og derfor taler for fengselsstraff, kan for eksempel være ulovlig kjøring på barmark som har ført til uopprettelig skade, ulovlig kjøring i villreinområder som medfører alvorlig fare for forstyrrelse av en slik sårbar art, forstyrring av rovfuglreir, fjellrev, ynglelokaliteter for jerv osv. Tilsvarende vil ulovlig kjøring med tyngre maskiner med stort skadepotensiale eller ulovlig kjøring i kommersiell virksomhet hvor overtredelsen gir økonomisk gevinst, være eksempler hvor fengselsstraff kan være aktuelt

Det er bare grove og gjentatt brudd på loven, eller særlig skade på naturen, som skal kunne gi fengsel, i verste fall i to år.

Overfor NRK gir han eksempler:

– Å kjøre en skogsmaskin gjennom en myr uten å ha tillatelse til det, eller å kjøre snøskuter bevisst inn i en villreinstamme i kalvingsperioden, rett og slett for å ødelegge livsgrunnlaget for en sånn stamme. Det er den type tilfeller som er eksempler på grove overtredelser etter loven.

Statens naturoppsyn melder om er ulovlig kjøring de siste årene, og skuterkjørere har fortalt NRK at de helt bevisst har regnet med å få bot med jevne mellomrom.

Truls Gulowsen frykter at kommunene vil bli presset til å åpne for mye mer kjøring.

Tviler på kommunenes kompetanse

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er litt delt i synet på forslaget. Det positive er at kommunene må se på motorferdsel sammen med alle andre inngrep og vurdere miljøkonsekvensene.

– På den andre siden er det ingen tydelige regler for hvor nøye kommunene må være med naturhensynene. Det er uklart om det blir noen forbudsområder, hvor tett man har lov til å legge skuterløyper, og hvor mange kilometer man kan få lov å legge, sier Gulowsen.

Han stiller spørsmål ved om kommunene har den naturkompetansen de trenger for å vurdere motorferdsel.

– Kommunene har ikke klart å regulere hyttebygging i naturen på en fornuftig måte. Vi er redd for at vi skal få en lang periode med misbruk av kommunal selvråderett også når det gjelder å tillate meningsløs motorferdsel i utmark, sier Gulowsen.

– Jeg er redd for at det skal bli et voldsomt press fra særlig snøskuterinteresser i mange kommuner for å legge til rette for mye mer kjøring enn det som er i dag. Og det kan bli dramatisk for naturen.

Sp: Langt unna bestillingen

Ikke uventet har Senterpartiet enn litt annen innstilling til lokalt selvstyre. Bent-Joacim Bentzen mener regjeringen ikke har levert det Stortinget bestilte.

– Forslaget svekker kommunenes selvstyre, reduserer handlingsrommet og betyr økt ressursbruk. Det er ikke godt nok, sier stortingsrepresentanten.

Han mener det blir tidkrevende og byråkratisk når alt må behandles etter plan- og bygningsloven.

Dette tar Senterpartiet en kamp på når saken kommer til Stortinget, varsler han.

Senterpartiet går også imot fengsel som mulig straff for brudd på loven.

Snøscooterklubbenes Fellesråd påpeker omtrent det samme som Sp, og etterlyser mindre byråkrati.

Nestleder Frode Eyolf Rydningen mener lovforslaget har enkelte forbedringer, men hovedinntrykket er at regjeringen holder fast ved en streng, planstyrt og kontrollpreget linje, skriver han i en melding til NRK.