Herold

Institusjonsansatte skal kunne nekte besøk, inndra telefoner og begrense barns internettbruk, foreslår barneministeren. – Jeg støtter det, sier moren til en rekruttert gutt.

Saken oppsummert

• Regjeringen foreslår strengere tiltak for barnevernsinstitusjoner, inkludert å nekte besøk, inndra telefoner og begrense internettbruk.
• Målet er å beskytte barn mot rekruttering til kriminalitet fra organiserte nettverk.
• Tiltakene bygger på anbefalinger fra Storberget-utvalget og skal brukes i ytterste konsekvens.
• Moren til et rekruttert barn støtter tiltakene og mener de gir institusjonene et større ansvar.
• Selv om ungdomskriminaliteten generelt har gått ned, har det vært flere alvorlige saker med rekruttering av barn til kriminalitet det siste året.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Eksplosjoner midt i Oslo sentrum, skyting i vanligvis familievennlige nabolag og drapsplanlegging i utlandet.

Det siste året har flere norske barn og ungdommer blitt knyttet til alvorlige politisaker.

NRK har tidligere kartlagt at minst 31 barn og unge kan knyttes til slike saker. Minst 12 av dem bodde på institusjon da de ble koblet til kriminalitet.

Nå vil barneminister Lene Vågslid at institusjoner skal få endra strengere verktøy for å forhindre at barn rekrutteres av organiserte kriminelle.

– Vi nødt til å sikre at vi har bedre verktøy for å beskytte de ungene vi snakker om her, som kan bli utnytta av kyniske kriminelle til å begå kriminalitet, sier Vågslid til NRK.

– Jeg støtter det

NRK har tidligere omtalt moren til en av barna som i høst ble rekruttert av et kriminelt nettverk. «Mona» etterlyste da strengere tiltak på barnevernsinstitusjoner. Nå er hun glad for at dette kan innføres.

– Dette er barn som trenger grenser og rammer. Det har jeg vært opptatt av, sier «Mona» nå til NRK.

– Jeg støtter det veldig. Da tar de mer av ansvaret sitt, som er det jeg har etterlyst. Da tar de det mer på alvor. Det ligger et massivt ansvar i å ta over omsorgen til et barn.

Minister Vågslid varslet allerede i høst at disse tiltakene kunne bli aktuelle. Nå tas de opp i statsråd.

– Det innebærer blant annet at en på barnevernsinstitusjon skal kunne nekte besøk, hvis en mener det ikke er bra for barnet. Det betyr òg at en skal kunne inndra en mobiltelefon. Og det betyr at en skal kunne begrense bruk av internett, sier Vågslid.

– Hvordan rustes de som jobber tettest på disse barna for å kunne for eksempel identifisere rekrutteringsforsøk?

– Det å ha god kompetanse i barnevernsinstitusjoner, er kjempeviktig for Arbeiderparti-regjeringen. Og det at vi har gode barnevernspedagoger, at vi har gode miljø- og sosialarbeidere i institusjonene, er helt avgjørende for å få til det.

Regjeringen foreslår blant annet:

• Gi alle institusjoner adgang til å vedta inngrep i barnets bruk av mobil, internett og rett til besøk for inntil 14 dager om gangen, når det er nødvendig for å beskytte barnet. Det omfatter også mulighet til å inndra mobiltelefon og tilgang til internett.
• Tydeliggjøre at institusjonene kan nekte barnet å forlate institusjonen for en avgrenset periode når det er nødvendig for å beskytte barnet. Slike tiltak treffes for en kort periode av gangen, for eksempel en helg.
• Unntaksvis utvide varigheten av inngripende tiltak fra to til fire uker, for eksempel nekte barnet å forlate institusjonen og låse døren til institusjonen for det enkelte barn.
• Endre regelverket slik at barn ikke nødvendigvis må flytte dersom barnets behov endrer seg, og det er behov for mer inngripende tiltak enn det institusjonen i utgangspunktet har.
• Senke terskelen for å forlenge institusjonsopphold fra ett til to år for barn som bor på institusjon fordi de utsetter seg selv for alvorlig fare. Det kan være nødvendig for å gi barnet mer tid til å dra nytte av den miljøterapeutiske oppfølgingen, for eksempel for å komme ut av en kriminell løpebane. Det foreslås samtidig å innføre jevnlige kontroller av slike institusjonsvedtak i barneverns- og helsenemnda, for å styrke barnets rettssikkerhet.

Regjeringen mener forslagene er innrettet slik at barnas rettssikkerhet er ivaretatt på denne måten:

• Barn som blir utsatt for inngrep på barnevernsinstitusjon kan klage til statsforvalteren på de aktuelle inngrepene. Statsforvalteren får også tilsendt og skal gjennomgå alle tvangsprotokoller fortløpende.
• Barneverns- og helsenemnda skal jevnlig kontrollere de mest inngripende vedtakene om tvangsopphold på institusjon, og barnet har rett til advokat.

Mener tiltakene ivaretar barns rettssikkerhet

Vågslid sier at flere av verktøyene regjeringen nå vil lovfeste, skal brukes i ytterste konsekvens.

– Hvor langt må det gå før man er på ytterste konsekvens?

– Det er kompetente ansatte i barnevernsinstitusjonene som skal gjøre vurderinger knyttet til det barnet, i den situasjonen barnet er i. Det er det ikke politikere som bør vurdere. Det som er min oppgave, er å sikre at institusjonene har de rette verktøyene for å kunne beskytte ungene når de trenger det.

Ifølge SSB er det stadig færre ungdommer som begår alvorlige lovbrudd. Også i Oslo sank antall anmeldelser av saker hvor mistenkte var ung i 2025.

– Men når vi det siste året har sett eksempler av så alvorlig kriminalitet, også der man blir rekruttert fra kyniske kriminelle, så er mitt viktigste budskap at vi må beskytte barna bedre. Vi må beskytte barna mot de farene som kan true dem, og det gjør vi med lovforslaget vi legger fram i dag.

Vågslid mener tiltakene ivaretar institusjonsbarns rettssikkerhet.

– Det er veldig inngripende tiltak overfor barn. Hvilke fallgruver kan ligge i det?

– Ja, dette er inngripende tiltak. Men jeg mener at lovforslaget vi nå legger fram ivaretar barns rettssikkerhet på en god måte. Vi skal alltid være grundige når vi legger fram forslag som det vi nå gjør, sier Vågslid.

Familiepolitisk talsperson Remi Sølvberg i Rødt er skeptisk til regjeringens forslag.

– Institusjonene har allerede i dag en rekke gode verktøy, og jeg mener vi må styrke barnevernet gjennom økt bemanning, ikke mer isolasjon og frihetsberøvelse for barna, sier han i en uttalelse til NRK. – De barna regjeringen her retter tiltakene mot er de med mest sammensatte behov og som i dagens fragmenterte institusjonsbarnevern risikerer å få dårligst hjelp. Barna trenger helhetlig, tverrfaglig og langsiktig hjelp.

Mener tiltakene ivaretar barns rettssikkerhet

Vågslid sier regjeringen har tatt utgangspunkt i rapporten til Storberget-utvalget, som i fjor presenterte flere forslag til å forsterke barnevernet og bekjempe ungdomskriminalitet.

– Vi mener det er viktig at vi nå klarer å raskt sikre at barnevernsinstitusjonene har nødvendige verktøy for å kunne gi god nok hjelp, omsorg og beskyttelse.

Et av barna som inngår i NRKs kartlegging, er den nå 17 år gamle gutten som for tiden møter i tingretten i Sandnes.

Han var 15 år da han, bosatt på institusjon, skal ha rekruttert andre unge til å begå drap- og drapsforsøk for Foxtrot.

– Hvordan tenker du at det er mulig?

– Jeg er veldig bekymra for det fenomenet vi ser og de utviklingstrekkene vi har sett, der kyniske kriminelle nettverk utnytter sårbare barn. Derfor er det flere statsråder som nå tar viktige grep på vegne av regjeringen for å hindre at en kan få til å rekruttere barn til kriminalitet, sier Vågslid.

Også justisministeren foreslår tiltak i dagens statsråd. Blant annet fengsel inntil seks år for kriminelle som utnytter barn til voldsoppdrag.

– Jeg som barne- og familieminister må gjøre min del av jobben, og det er å sikre at barna er bedre beskyttet og får bedre hjelp om de bor på en barnevernsinstitusjon, sier Vågslid.