Bellona om strømsmell i Grenland: – En varslet katastrofe
Styreleder i Bellona, Frederic Hauge, er ikke overrasket over at flere industrigiganter har trukket seg fra strømsatsing i Grenland.
Saken oppsummert
- De største fabrikkene i Grenland (Yara, Inovyn og Ineos) har droppet planene om elektrifisering på grunn av høye strømpriser, noe som setter deres klimamål på vent.
- Bellona-leder Frederic Hauge mener karbonfangst og -lagring (CCS) er løsningen for å sikre både miljø og arbeidsplasser i regionen.
- Hauge kritiserer politisk motstand mot vindkraft og kommunalt veto som årsaker til kraftmangel og advarer om risikoen for industridød.
- Ådne Naper fra Powered by Telemark er uenig med Hauge og mener industrien i Grenland har vurdert elektrifisering som den beste løsningen for utslippsreduksjon.
- Naper påpeker at karbonfangst og -lagring krever omfattende infrastruktur og investeringer, noe som gjør det vanskelig å realisere på kort sikt.
- Begge parter er enige om at klimainitiativer er nødvendige, men uenige om hvilken strategi som er mest realistisk og effektiv.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
NRK meldte tirsdag at de store fabrikkene i et av Norges viktigste industrisentrum (Yara, Inovyn og Ineos) dropper planene om å bytte ut fossil energi med strøm.
Det har rett og slett blitt for dyrt, og dermed settes klimamålene deres på vent.
Til sammen hadde disse bedriftene holdt av enorme mengder strøm – nesten 730 megawatt – til anleggene sine.
– Viktig for Norge
Frederic Hauge mener storindustrien heller bør satse på å fange og lagre CO₂, bedre kjent som karbonfangst.
– Dette er beretningen om en varslet katastrofe og en kombinasjon av flere forhold, sier han til NRK.
Frederic Hauge, styreleder og grunnlegger av Bellona.
– Når man får en så lokal motstand, blant annet med Industripartiet og Næringspartiet mot vindkraft, og når man har gitt kommunene veto i forhold til ny kraftutbygging, så får man kraftmangel, konstaterer han.
Hauge kjenner det aktuelle industriområdet godt, og understreker at vi trenger disse arbeidsplassene og produksjonen i Norge.
– Når det da kommer mange andre prosjekter som også skal ha strøm, så må vi ha en diskusjon om hvorfor vi skal ha denne industrien i Norge, sier Hauge.
– Jeg mener det er helt avgjørende, både av miljøgrunner, men også av sikkerhetspolitiske grunner, at vi får rammevilkår som gjør at vi kan videreutvikle denne industrien i Grenland.
Mener Herøya er midt i blinken
Bellona har lenge kjempet for et skikkelig anlegg for karbonfangst og -lagring akkurat her.
– Vi oppfordrer på det sterkeste myndighetene til å gå i en dialog med industrien, og få til et stort CO₂-fangst- og lagringsprosjekt i regionen.
Herøya i Porsgrunn.
Han mener Herøya er midt i blinken for noe slikt.
– Dette er en industri som er avgjørende også i den geopolitiske situasjonen. Hvorfor man ikke velger den løsningen på Herøya, og hvorfor Yara ga opp CO2-fangst og -lagring, det var en tabbe.
Hauge frykter at hele industrien kan forsvinne hvis ikke politikerne våkner.
– Vi må også vurdere å bygge flytende gasskraftverk med CO2-fangst og rensing. Så lenge politikerne har latt være å ta ansvar og stortingspolitikerne har overlatt dette til veto i kommunene, så blir det ikke bygd ut kraft. Da får vi industridød, mener han.
– Det er ikke bare å slenge ut et rør
Ådne Naper jobber for industrinettverket Powered by Telemark, og er rykende uenig.
Han mener Bellona-sjefen gjør klimadebatten dummere enn den trenger å være.
Ådne Naper mener Frederic Hauge gjør klimadebatten dummere.
– Jeg synes Fredrik Hauge undervurderer industrien i Grenland. Jeg syns dessverre også han er med på å fordumme debatten. Karbonfangst og lagring er veldig viktig for norsk industri, og det vil også industrien her fortsette å vurdere mulighetene for, sier han.
Naper peker på at fabrikkene selv har kommet fram til at strøm har vært den beste veien å gå.
– Noen må eventuelt hente CO₂ som lagres herfra. Det er ikke bare å slenge ut et rør ned til havna i Brevik, så løser alt seg, sier han.
– Industrien her har vurdert det sånn at mange av utslippspunktene, leddene i produksjonene, har kunnet best reduseres med grønne investeringer i elektrifiseringsprosjekter.
Hauge har vist til at Yara driver med karbonfangst i Nederland, men Naper mener det er en lang vei fram før noe lignende kan skje på Herøya.
– Det er ingen steder å lagre CO₂. Det ønsker industrien her å få muligheten til å gjøre. Karbonfangst og lagring har lenge vært med i konseptene for utslippsreduksjoner i grenlandsindustrien, sier Naper.
– Men dette er ikke småprosjekter som bare er å knipse, så er de på plass. Det krever infrastruktur, energi og energikostnader som barriere for CCS.
Yara-direktør Ole-Jacob Siljan har blitt framlagt kritikken fra Hauge. Han ønsket ikke å svare på kritikken onsdag.