Herold

Hilde Muri Krahn har ledet Sagene frivilligsentral i 23 år. Her har hun funnet gull, som hun sier, og menneskemøtene vil følge med henne for resten av livet.

– Jeg går gjennom en sorgprosess nå, jeg må si det. Det er veldig rart, sier Hilde Muri Krahn.

Hun har vært daglig leder på Sagene frivilligsentral i hele 23 år. Men det er en tid for alt. Nå takker hun for seg og overlater ansvaret til Thomas Klungeland (24).

Minnene strømmer på, og sterkest står menneskemøtene.

– Jeg har hatt kontakt med så mange som har bidratt til fellesskapet. De har gjort meg til den jeg er i dag, de har lært meg og gitt meg så mye. Det er noe jeg tar med videre og bærer som et smykke.

– Er det ett minne du husker best fra disse årene?

– Det må være Jonny, en av våre frivillige. Han kom til sentralen uten noe nettverk, her fant han et hjem og en tilhørighet. Vi ble familien og vennene hans. Så mistet vi ham under koronaen.

Jonny ble et forbilde for Hilde. Fikk han en oppgave, la han hele sjelen sin i den. Han ble viktig både for henne og mange andre – det viste seg også under begravelsen i Sagene kirke. Der ble det stappfullt, i hvert fall så fullt som pandemien tillot.

– Jeg har tenkt på gleden over alt han fikk bidratt med. Hans tilstedeværelse lever videre, på en måte.

Ingen jul uten frivilligsentralen

Hilde mimrer tilbake til alle arrangementene de har hatt. Som sommerfestene på Haarklous plass og julefeiringene.

– Det er opplevelser jeg har hatt med mine tre døtre siden de var bittesmå. Nå er de voksne og er fortsatt med på julaften på Frivilligsentralen.

– Blir det fortsatt julaften hos frivilligsentralen nå, da?

– Det er vi litt spent på, da. Det blir jo en kritisk samtale. For det har ikke vært julaften uten frivilligsentralen.

Kanskje dukker hun opp som frivillig fremover? Hun skal i hvert fall ikke ligge på latsiden, selv om hun nå blir pensjonist.

– Jeg må ha en liten pause først, så får jeg se. Nå skal jeg begynne som snekker igjen, jeg har jo bakgrunn som det. Vi har et stort prosjekt hjemme, med å isolere huset og legge solceller på taket. Jeg gleder meg til mer praktisk arbeid, sier hun.

Dette er hans visjoner

Thomas Klungeland har allerede rukket å være på frivilligsentralen i snaue fire uker, når Sagene Avis er innom. Han jobber sammen med Hilde frem til 10. april. Derfra skal han styre på egen hånd.

– Jeg tror nesten det første året blir å prøve å få kontroll på alt sammen, for Hilde har hatt så mye ansvar og ting å holde tak i. Det blir en krevende oppgave, men det hjelper å få noen drømmevisjoner og se hva vi kan gjøre på sikt. Og jeg trives veldig i arbeidet, her er det mange bra folk! sier han.

– Har du noen egne visjoner for frivilligsentralen?

– Jeg håper og tror at her skal alle kunne komme inn døra. Jeg har ikke lyst til å se begrensninger hos dem som kommer inn, men se hva de kan bidra med. Det er så mange som kan bidra med et eller annet. Det er det viktigste for min del, å bidra til at alle føler de kan komme til frivilligsentralen.

Thomas er helt ny i bydel Sagene. Men han fikk merke et unikt samhold her allerede første dagen.

– Med en gang du kommer hit, så merker man at bydel Sagene er noe eget. Det er samhold på tvers av de frivillige organisasjonene, og jeg føler allerede en tilhørighet til Sagene. Selv om jeg bare har vært her i fire uker.

Ville egentlig ikke søke

Før han tok på seg jobben som daglig leder, var han administrasjonsleder i Misjonssentralen i Oslo og jobbet som vekter. Han avslører at han egentlig ikke ville søke på jobben hos frivilligsentralen. I hvert fall helt til han fikk se stedet med egne øyne, og kjenne miljøet på kroppen.

– Fordi det var jo det med økonomien, at det er litt vanskelig til tider. Men så ringte jeg Hilde for å høre om jeg kunne komme en tur innom. Samme kveld sendte jeg inn søknaden.

– Hva endret seg?

– Jeg kom inn døra og møtte en av de frivillige, som spurte om jeg ville ha kaffe. Så tok jeg turen rundt i bygget med Hilde, og det var det som skulle til. Du må se en jobb der det er mye bra engasjement, der du føler at du kan bidra og utvikle ting, sier han til Sagene Avis.

BUA ropte om hjelp, så kom milliardær Morten Klein: – Forferdelig at de må slite

Mens du feirer jul, jobber Frieda (24) frivillig for de som trenger det litt ekstra

– Folk sier dette er en drapsblokk. Det er ikke noe koselig å høre