Herold

Det koster penger, uansett om kommunen velger å satse på prosjekt «dysleksivennlig skole» eller om de velger andre veier til målet

Plus
Kilde: TA Author: Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, Beate Sønderland, leder i Dysleksi Nedre Telemark Published: 2025-12-01 09:35:06
Det koster penger, uansett om kommunen velger å satse på prosjekt «dysleksivennlig skole» eller om de velger andre veier til målet

Dysleksi Norge og Dysleksi Nedre Telemark ønsker at alle skoler skal være gode skoler for elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker.

*Kommentar til artikkelen - Nei, dette koster for mye, publisert på ta.no 3. november. *

Vi mener ikke at alle skoler skal bli sertifisert av oss, vi anser vårt prosjekt som ett bidrag på veien mot en bedre skole for alle. Vi er glade for alle skoler som ønsker å samarbeide med oss og vi opplever at de har god nytte av det.

Fra tid til annen dukker det opp spørsmål om hvorvidt alle skoler i en kommune skal søke som i en felles prosess. Initiativet kan komme fra politikere eller fra skolene selv. For at en slik prosess skal bli vellykket er det viktig at arbeidet er godt forankret. Graden av suksess vil selvsagt også avhenge av endringsvillighet og veiledningsmottagelighet.

Vi reagerer på tallene som fremgår av artikkelen.

Det er viktig for oss å synliggjøre at våre priser skal dekke våre kostnader, men ikke generere overskudd. Det har vi ikke lykkes helt med, vi går fortsatt i litt i underskudd på sertifisering av skoler.

Vi føler behov for å kommentere dette fordi det etterlatte inntrykket i denne artikkelen er at prisen for å bli sertifisert er svært høy.

Prisen for å søke om å bli en dysleksivennlig skole er 25 000 kroner. Det dekker et sertifiseringsbesøk med veiledningssamtaler med skolens ansatte og observasjon av undervisning. Vår rådgiver skriver en grundig rapport med forslag til forbedringstiltak.

Dersom rådgiveren konkluderer med at skolen oppfyller våre kriterier, får den betegnelsen «dysleksivennlig skole». Som regel forekommer også veiledning på telefon/teams i forkant og i etterkant.

Prisen for 17 skoler er altså 425 000 kroner og ikke 675 000 kroner som det fremgår av artikkelen.

Kommunens regnestykke på egen arbeidstid er vanskelig å kommentere på, men det vil naturligvis variere stort og avhenge av hvor mye den enkelte skole trenger å legge ned av arbeidsinnsats for å implementere ny praksis. Prisen for lisenser til kartleggingsverktøy og hjelpemidler er det også vanskelig å kommentere på.

Vi registrerer at kostnaden er tatt med i regnestykket selv om det fremgår at dette er kostnader kommunen allerede har i dag.

Fagmedlemskap er pr nå et frivillig medlemskap og ikke noe dysleksivennlige skoler er pålagt. Det er et ganske billig kompetansehevingstilbud der en mellomstor skole betaler 6500 kr for et år. Det gir samtlige ansatte på skolen hver sin bruker til et stort kompetansehevingsbibliotek med webinarer og artikler. For dysleksivennlige skoler gis det rabatt på 70% for det første året og deretter 50% rabatt.

Vi har stor forståelse for kommunenes trange økonomi. Som en frivillig organisasjon med beskjedne offentlige tilskudd kjenner vi den samme virkeligheten selv. Dysleksi Norge tar ikke stilling til om kommunen bør eller ikke bør vedta at alle skoler skal bli dysleksivennlige, men vi ønsker å bidra med korrekt informasjon om kostnadene knyttet til selve sertifiseringen.

Sist, men ikke minst er vi opptatt av at alle skoler er gode opplæringsarenaer for alle sine elever og sikrer at elevene får innfridd sine rettigheter. Det koster penger, uansett om kommunen velger å satse på prosjekt «dysleksivennlig skole» eller om de velger andre veier til målet.