Herold

Var egentlig favorittene så mye bedre enn Norge?

FOTBALLGLADE nederlendere liker at favorittene deres fikset Norge i går kveld. Den helt greie 2 - 1 seieren var tross alt mot ett av topplagene fra VM-kvaliken, men resultatet kom med noen ettertanker:

For var egentlig dette resultatet så overbevisende med tanke på at Norge kom til denne treningskampen uten verdensstjernene Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard?

- Nei, mener den nederlandske storavisa De Telegraaf, og peker på det mest oppsiktsvekkende i denne VM-testen:

At det var oppkomlingen Norge som hadde mest ball i fotballkjempen Nederlands oppkjøring på eget gress.

- Det var merkbart at det var gjestene som var mest komfortable med ballen, påpeker De Telegraafs kommentator, og minner leserne sine om hvor gode Haaland og Ødegaard egentlig er.

Denne uvante uroen i en knallsterk fotballnasjon skal hele den norske VM-troppen ta med seg etter et tap som kom mest på grunn av brudd etter unødvendig stor risiko i vårt egen angrepsoppbygging.

Og det altså på bortebane mot VM-outsideren Nederland som med denne seieren, er ranket som nummer 6 i verden.

AT dette norske landslaget til slutt drar til USA-VM med en tropp som er i stand til å angripe godt mot de fleste motstanderne, er det ingen grunn til å tvile på:

Du er nødt til å bli glad av hvor lekende lett dette norske laget i blant tryllet fram sjanser på en vanligvis svært vanskelig bortebane i Amsterdam.

Hjemmepublikummet på Johan Cruijff Arena var så vidt ferdig med sin flotte hyllest av en av fotballhistorien største kunstnere i det 14.minutt, før det var norske spillere som spilte ball i hatt med stormakten Nederland.

Først Andreas Schjelderups finter på venstresiden før det herlig skrudde skuddet i lengste hjørnet til 0 - 1. Så Oscar Bobbs lekestue på motsatt kant bare minutter seinere som burde endt med enda en norsk scoring.

Det var flott å se Norges ferdigheter med ball sammen med spillernes gjennomførte ro og oversikt, gjennom hele denne førsteomgangen. Der var kampen så jevn at nederlenderne altså nøler med å skryte av seieren.

NETTOPP den omgangen viser potensialet til denne landslagsgruppa.

Så får vi tåle at det etter pause var lettere å se begrensningene i det samme mannskapet. I hvert fall uten Martin Ødegaard på banen til å holde rett struktur på eget spill.

Framgangen de siste sesongene er uansett tydelig. At denne utviklingen viste seg på nytt nettopp borte mot Nederland, er tilnærmet symbolsk for norsk fotball.

Det er jo her vi opp gjennom historien er blitt avslørt som virkelig små i denne sporten.

SIST gang Norge møtte fotballgiganten Nederland på bortebane før et USA-VM, virket avgrunnen så dyp mellom disse to lagene at kampen fikk en kultstatus den egentlig ikke fortjente.

Den VM-kvaliken i Rotterdam en varm junikveld i 1993 endte 0 - 0, og ga Egil Drillo Olsens Norge det poenget vi trengte for i praksis å være klar for et etterlengtet VM-sluttspill.

Hjemmelaget hadde et par feite sjanser før pause. Blant annet en dobbelt mulighet med ett skudd og et nesten-selvmål i stengene i løpet av et par sekunder.

KOMBINERT med den utrolige norske posisjonen øverst i VM-kvalikgruppa tre poeng foran både Nederland og England, ga det i 1993 en overveldende nasjonal følelse av medfødt flaks:

- Gud er norsk, fastslo den eller så kritiske teologen Jakob Jervell; datidas mest kjente religiøse stemme i Norge, i salig lykkerus etter kampen.

Den merkelappen klistret seg til dette landslaget, helt til populære Drillos neste sommer forsvant ut av VM-sluttspillet i USA allerede i innledningspulja på svakere målforskjell med minst mulig margin.

Så var vi visst likevel ikke Guds utvalgte fotballfolk.

OGSÅ jeg skrev om flaks fra pressetriubunen i Rotterdam den junikvelden:

- Drillos drar til USA med sterke bein, smarte hoder, varme hjerter og lommene full av flaks, lød ingressen i Dagbladet, men kommentaren dreide seg mye mer om den ukjente kneskaden til midtstopper Rune Bratseth; datidas eneste norske verdensstjerne.

Han hadde skjult et slitent kne i flere kvalikkamper, men nå var skaden åpenbar. Uten Bratseth sin ekstremfart var Norge plutselig uvant sårbare i det såkalte «bakrommet»; det farlige området bak forsvarsrekka.

Det var den tilfeldige svakheten som ga nederlenderne de største mulighetene. Vanligvis hadde datidas norske landslag en samlet defensiv styrke som gjorde at de naturlig konkurrerte jevnt med sportens beste. Denne 0 - 0 kampen var også langt jevnere enn sitt spesielle rykte.

Og da er vi rett inn i utfordringene til nåtidas håpefulle norske USA-farere.

FOR der Bundesliga-stjernen Rune Bratseth og hans stødige makkere i midtforsvaret gjorde at Norge med sitt nye Drillo-system i 1993-sesongen var oppe på en sensasjonell andreplass på FIFA-rankingen, har nettopp dette defensive nivået vært usikkerheten inn mot sommerens VM-sluttspill.

Nå er Norge bare nummer 31 i verden ut fra FIFA-poengene, og har helt fram til fjorårets VM-kvalik slitt med svakt og ujevnt forsvarsspill.

Men den svakheten er ikke lenger så åpenbar.

I GÅR kunne landslagstrener Ståle Solbakken krysse av for solid keeperinnsats fra Ørjan Nyland, pluss et midtforsvar med Kristoffer Ajer og Torbjørn Heggem som både i tempo og duellkraft holdt bra unna mot en topp motstander.

Det sammen med Julian Ryersons trøkk på høyrebacken, gir Norge klar framgang på lagets svakeste punkt.

De store utfordringene mot Nederland, kom når vi ble tatt i ubalanse på vei framover. Det skjedde mest etter dårlige valg, og sånt er lettere å få orden på ved tidvis å bruke mer kyniske midtbanespillere.

Med raske, atletiske Sander Berge som effektiv skjerm foran forsvarslinja, drar dette laget uansett til VM med en større defensiv trygghet enn på lenge.

Kombinert med all den fine norske angrepskraften, gir det fort et morsomt mesterskap for oss.

NEDERLENDERNE er vant til å kreve mer:

- Det var en skam at et utsolgt stadion ikke fikk se Erling Braut Haaland, skriver De Telegraaf i natt, og karakteriserer sitt eget offensive spill som «haltende».

- Selv om ikke Haaland var her, er Norge rett og slett et sterkt lag, forklarer landslagstrener Ronald Koeman denne for nederlenderne overraskende jevne treningskampen til Voetball International:

- Det er litt typisk nederlandsk å tro at vi skal vinne lett mot dem, advarer den tidligere storspilleren sine egne.

For det er fortsatt stor forskjell på forventningene i en fotballnasjon som har hatt Johan Cruijff på laget, og Norge som i moderne tid såvidt har kommet seg videre fra en innledningspulje.

Men nå ser det ut som vi kan komme bittelitt etter.