Avslutter klage mot sykehuset
Statsforvalteren avslutter klagesaken mot Oslo universitetssykehus, etter Harald Eias smerte-dokumentar på VGTV. - Uhørt, mener pasientforening.
Saken «anses med dette avsluttet», og «ikke grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging».
Slik er Statsforvalterens knappe konklusjoner i en klage mot Oslo universitetssykehus (OUS) for håndteringen av «Harald og sytepavene», en dokumentarserie som gikk på VGTV i høst.
Serien handlet om smertebehandlingen PRT – Pain Reprocessing Therapy – som skal hjelpe pasienter til å avlære opplevd smerte. I programmene ble seks pasienter ved OUS' smerteklinikk fulgt tett.
«En helserevolusjon, rett og slett!», sa en begeistret programleder Harald Eia i siste episode – men fikk motbør fra en forening for smertepasienter.
Tommelen ned
Foreningen CRPS-fellesskap mente at OUS skapte en halleluja-stemning for en lite dokumentert behandling. CRPS står for Komplekst regionalt smertesyndrom, en alvorlig kronisk smertetilstand .
I foreningens klage til Statsforvalteren var de bekymret for at satsingen på PRT-metoden går på bekostning av annen smertebehandling.
Nå har klagen deres fått tommelen ned.
Det er ikke «grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging», skriver Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Statsforvalteren: - Betviler ikke
Noen egen begrunnelse framgår ikke i avslutningsbrevet, utover gjengivelser av sykehusets svar på fire spørsmål (se egen boks).
Det står blant annet at «deltakelse i dokumentaren ga ingen særskilt prioritet i helsehjelpen», slik OUS også skrev i sine svar.
Dagbladet har spurt om dette betyr at Statsforvalteren går god for denne framstillingen, og har fått følgende svar fra Thea Marie Lindquist Belseth, assisterende avdelingsdirektør i helseavdelingen:
«Vi har ikke grunnlag for å betvile innholdet i OUS sin redegjørelse og har ikke funnet det formålstjenlig med ytterligere tilsynsmessig oppfølging.»
- Tatt for god fisk
Ina Sandnes (tidligere Giske), leder i CRPS-fellesskap, synes Statsforvalterens avslutningsbrev er under enhver kritikk.
- Uhørt, sier hun til Dagbladet, og fortsetter:
- Det jeg tenkte da jeg leste svaret, var at de har tatt alt OUS sier for god fisk, og at de bare har basert seg på informasjon fra sykehuset, sier Sandnes til Dagbladet.
Det siste bekrefter Statsforvalteren (se lenger nede i saken).
Sandnes reagerer dessuten på at CRPS-fellesskap ikke har blitt kontaktet, og ikke har blitt holdt informert.
- De har ikke gjort noen egne undersøkelser, og ikke etterspurt dokumentasjon i det hele tatt, sier Ina Sandnes.
For eksempel mener hun at Statsforvalteren burde ha sjekket hva som står i pasientjournaler, for å finne ut om OUS’ opplysninger stemmer.
Innhentet ikke dokumentasjon
- De har liksom bare lagt til grunn at det OUS skriver er sannheten, sier Sandnes.
I Statsforvaltens svar til Dagbladet skriver Thea Marie Lindquist Belseth:
«Det medfører riktighet at vi ikke har innhentet annen dokumentasjon. Vi har imidlertid god kjennskap til Oslo universitetssykehus gjennom vårt kontinuerlige arbeid med tilsyns- og rettighetssaker.»
Hun skriver dette om hvorfor CRPS-fellesskap ikke har blitt kontaktet:
«Vi besluttet å føre tilsyn på bakgrunn av henvendelsen og fant dermed ikke grunnlag for å opplyse saken ytterligere». Belseth forteller at Statsforvalteren heller ikke har vurdert selve dokumentaren.
Sykehusets svar til Statsforvalteren
I et brev til Oslo universitetssykehus (OUS) før jul, stilte Statsforvalteren fire spørsmål, om:
- skriftlig dokumentasjon om vurderinger før opptakene startet, herunder pasientsikkerhet, taushetsplikt, samtykke, publisering
- hvordan dokumentaren og PRT-satsingen har påvirket pasient-prioritering, ventetider og tilgang til ordinær smertebehandling
- om dokumentaren har vært underlag for faglige vurderinger, prioriteringer og informasjon om behandlingstilbudet
- I sine svar skrev OUS blant annet at:
- planlegging, etiske og administrative avklaringer skjedde i samarbeid med sykehusets kommunikasjonsfunksjon og ledelsen for Smerteklinikken, for å sikre at taushetsplikt, samtykke og publiseringsrammer ble ivaretatt
- OUS' rutiner og erfaringsgrunnlag for mediemedvirkning lå til grunn, men at prioritering og ventelistehåndtering for vanlig smertebehandling skjedde etter samme prinsipper som før
- dokumentaren medførte markant økning i antall henvisninger og forespørsler om spesifikk behandling (PRT)
- dokumentaren ikke har hatt noen rolle i faglige vurderinger, prioriteringer eller informasjon om behandlingstilbudet i pasientsaker.
- Lite tillitvekkende
«Dersom vi får kjennskap til nye opplysninger, vil vi gjøre en vurdering av om det er grunnlag for å følge opp ytterligere», skriver Belseth likevel.
Ina Sandnes er opprørt over at Statsforvalteren ikke går inn på en rekke momenter i foreningens klage.
Det gjelder blant annet bekymringer om halleluja-stemning for en behandling det er forsket lite på, og om markedsføring av PRT-metoden.
- Det er ikke svart ut, noe vi finner lite tillitvekkende, sier Ina Sandnes.
Dagbladet har tilbudt Smerteklinikken ved OUS å kommentere den angivelige halleluja-stemningen, men har ikke fått noe svar på dette.
Klagerne: - Jobber videre
I CRPS-fellesskap er de «overhodet ikke fornøyd» med avslutningsbrevet fra Statsforvalteren, som de har fått kopi av.
- Vi vet jo at en tilbakemelding fra Statsforvalteren er endelig, men hvis det blir gjort åpenbare feil i prosessen, så må de jo ta tak i det og gi oss en tilbakemelding, sier Ina Sandnes.
Hun sitter med flere spørsmål nå, enn før hun fikk brevet fra Statsforvalteren.
- Hadde dette vært gjort på en ordentlig måte, hvis de hadde gått gjennom pasientjournaler og sjekket ut ting på en mer grundig måte, kan det hende vi hadde slått oss til ro, sier Sandnes, og legger til:
- Så vi kommer nok til å jobbe videre med dette.