I 1948 kom fire moskuskalver fra Grønland til Søre Blestrud på Dombås. Bare én overlevde, takket være en velling laget av Gunnhild Budsjord Enebo(72). Uten henne ville Dovrefjell trolig stått uten moskus i dag.72).

Bestemoren som reddet moskusen på Dovre

I 1948 kom fire moskuskalver fra Grønland til Søre Blestrud på Dombås. Bare én overlevde, takket være en velling laget av Gunnhild Budsjord Enebo (72). Uten henne ville Dovrefjell trolig stått uten moskus i dag.ap-feature-arrow

Hvert år deltar mange tusen turister på moskusguiding inn på Dovrefjell for å få et glimt av de 242 dyrene som ifølge siste telling fra Statsforvalteren i Trøndelag fortsatt lever i nasjonalparken. Dovrefjell er i dag det eneste området i Europa hvor det finnes en viltlevende og levedyktig moskusbestand.

Tre mil lenger sør, i Blæstergrenda tvers over dalen for Dombås sentrum, ligger gården Søre Blestrud. Her bodde gårdbrukeren, turistverten og moskuspasseren John Angard senior sammen med sin svigermor Gunnhild, kona Sigrid og deres ni barn. Angardfamilien og ikke minst bestemor Gunnhild skal ha mye av æren for at Dovre kommune i dag bærer det ærverdige steinalderdyret som sitt kommunevåpen.