Herold

Statsminister Jonas Gahr Støre svarer på hvorfor Norge utsetter anskaffelsen av luftvern i ett år.

STATSMINISTERBOLIGEN (Nettavisen): Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), forsvarsminister Tore O. Sandvik og forsvarssjef Eirik Kristoffersen presenterte en oppdatert langtidsplan for forsvarssektoren fredag ettermiddag.

I den oppdaterte langtidsplanen står det at det allerede er anskaffet droneforsvarssystemer til både Ørland og Evenes. Nettavisen spør om disse antidronesystemene baserer seg på kinesisk, ukrainsk eller norsk teknologi.

– Det er ikke kinesisk teknologi i de systemene vi kjøper, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Nettavisen.

Kristoffersen sier dette er antidronesystemer som både kan oppdage droner og skyte ned droner.

– Ørland har kommet lengst, også er vi i ferd med å innfase det på Evenes – de to viktige kampflybasene vi har, sier han.

– Per nå er det ikke ukrainsk teknologi i de antidronesystemene, men det er erfaringene fra Ukraina som ligger til grunn for hvorfor vi anskaffer det, sier forsvarssjefen.

– Også skal jeg ikke gå inn på nøyaktig hva slags radarer og sensorer som ligger der. Men det er erfaringene fra Ukraina som omsettes i den beskyttelsen vi trenger i Norge, sier han.

Advarer Putin: Vil bli oppdaget

– Er dette trygt?

Forsvarssjefen har tidligere sagt at luftvern er noe av de viktigste prioriteringene for Norges forsvar. Likevel er det nå besluttet å utsette anskaffelsen av langtrekkende luftvern med ett år.

– Hvorfor gjør vi det? Er det trygt? spør Nettavisen.

– Der trenger vi mer arbeid for å gjøre rett beslutning, sier statsminister Støre.

– Da jeg var i Ukraina for en måned siden fikk vi belyst hvilken utfordring ballistiske missiler er for Ukraina. De kommer inn i stor høyde og faller rett ned. Det er en stor utfordring for dem, sier statsministeren.

Støre sier at både ukrainsk og norsk forsvarsindustri nå jobber med å møte trusselen fra ballistiske missiler på best mulig måte.

– Jeg mener det er klokt basert på de fagmilitære rådene, at når vi først skal gjøre det, så skal vi gjøre det på rett vis, sier Støre.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=85195

I langtidsplanen står det at Regjeringen vil «styrke ytelsen til NASAMS gjennom anskaffelse av ny radar. Innfasingen av de fire nye NASAMS-batterier påbegynnes ett år senere. Evnen til beskyttelse mot taktiske ballistiskemissiler er en viktig del av det lagdelte luftvernet»

Uhyre skeptiske

Nyvalgt leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Peter Frølich (H), varsler krevende forhandlinger i Stortinget. Han varsler krevende forhandlinger i Stortinget.

– Langtrekkende luftvern burde vært prioritert som noe av det viktigste sammen med Sjøforsvaret og presisjonsild, sier Frølich i en uttalelse.

– Høyre vil være uhyre skeptiske til å utsette langtrekkende luftvern ytterligere. Stortinget vedtok langtrekkende luftvern i 2024. Hva har regjeringen drevet med de to siste årene? Det er for meg uforståelig, sier han.

– Må være forberedt på Russland

Statsminister Støre sier at sikkerhetssituasjonen har forverret seg ytterligere siden langtidsplanen for forsvarssektoren ble lagt fram for to år siden.

– Sikkerhetssituasjonen er mer alvorlig og blitt forverret. Det er krig og uforutsigbarhet flere steder i verden. Russlands invasjonskrig i Ukraina er inne i sitt femte år, sier Støre. Dette vil prege europeisk sikkerhet i lang tid, også etter at konflikten eventuelt skulle ende, ifølge Støre. Han påpeker videre at Russland er en ren krigsøkonomi.

– Etter at denne krigen er over, må vi være mer forberedt på et militært styrket Russland med ambisjoner om også å styrke seg i våre nærområder, sier han.

Avkrefter: – Ikke kinesisk teknologi

Advarer

Forsvarsminister Sandvik advarer også om at vi må være forberedt på et styrket Russland når Ukraina-krigen en gang tar slutt.

– Nå mens Russland er opptatt i Ukraina, er det få landstyrker som truer Norge og Nato. Men ved en fredsavtale eller slutt på krigen i Ukraina, vil Russland raskt kunne bygge opp nye strukturer. Da taper de ikke lenger tusenvis på slagmarken. Og samtidig vil industriproduksjonen av missiler, droner og våpensystemer gå for fullt i en krigsøkonomi, sier Sandvik.

– Å støtte Ukraina er det viktigste vi gjør for norsk sikkerhet, men vi må også benytte anledning til å fylle lagre med våpen-, ammunisjon og reservedeler. Vi kan ikke forutse krigens karakter om 15 år, men vi kan lære av det vi ser i Ukraina, Midtøsten og andre steder, sier han.