Tønsbergs Blads anmelder lot seg imponere: – Dette er ikke enkelt
«Dette er ikke en historie om død. Det er en sang hjem.»
Søstersanger
Oskar Fiske Pettersen fra Nøtterøy er ute med en ny diktsamling. Tidligere har han publisert flere samlinger med lyrikk. Den nye samlingen bærer tittelen «Søstersanger» som har et sentralt gjennomgangstema som jeg leser som et savn, utkrystallisert i ni kortfattede bolker.
Formspråket er urimet, korthogde verselinjer, alt knyttet til minnene om en søster som ikke lenger er her.
Innledningsstrofene anslår toneleiet i den lille samlingens gjennomgangstema:
Treffsikre beskrivelser
En søster bærer deg før du forstår hva fravær er. Og når du ikke lenger er der, fortsetter noe i deg å lytte. Dette er ikke en historie om død. Det er en sang hjem.
Forfatteren lykkes best når enkle, men treffsikre beskrivelser tegner bildet av et menneske som åpenbart har betydd mye for ham.
Nakent, enkelt, men ektefølt formuleres savnet og minnet slik:
du er blitt en tone/vi bærer i brystet/ordløs/men levende//og hver gang vi ler/på en måte du ville kjent igjen/vet vi: du reiser med oss/alltid litt foran/men aldri forbi/
Den lavmælte, men inderlige tonen i strofene er personlig, men allmenngyldig. Å nå ut med lyriske tekster er ikke enkelt i en tid hvor andre virkemidler enn et lyrisk språk fyller hverdagsvirkeligheten.
Men «Søstersanger» setter ord på følelser mange rommer når savnet etter en kjær person fyller en.