Herold

Kulturloven ble revidert i fjor og pålegger nå kommunene å ha en skriftlig oversikt over det frivillige kulturfeltet, angi mål og formulere gode strategier. Kulturfeltet må integreres i det ordinære i planarbeidet på en mye tydeligere måte enn tidligere.

Malvik kommune har nylig hatt en revidering av kommunens overordnede plan. I den nåværende samfunnsdelen nevnes det knapt noe om det frivillige kulturlivet. Dette er en klar svakhet som svekker kommuneplanen som helhet, da den ikke gir et bilde av det mangfoldige kulturlivet som er limet i lokalsamfunnet. Dette i en situasjon der det offentlige nettopp betoner viktigheten av et tett og forpliktende samarbeid med frivilligheten.

Malvik kommune tok initiativ til et møte med frivilligheten i fjor vår der fokuset var hvordan kommunen og frivilligheten kan samarbeide. Nå er det viktig at dette området også får sin velfortjente plass i den overordnede planleggingen.

Det lokale kulturlivet gir tilhørighet, identitet og fellesskap. Det styrker lokaldemokratiet, bygger sosial bærekraft og gir innbyggerne rom for å delta, bidra og uttrykke seg. Uten det frivillige kulturlivet står vi som fellesskap svakere – og kommunen mister en av sine sterkeste sosiale drivkrefter.

Kulturskolen er et viktig fundament for det frivillige kulturlivet og må derfor ha en sentral plassering i arbeidet for det frivillige kulturlivet. En aktiv kulturskole som gir opplæring innen mange ulike kulturformer er viktig både for kor, korps, dans- og teatermiljøet i bygda.

Et godt lokalt kulturtilbud både for utøvere og publikum er en viktig faktor når innbyggerne velger hvor de ønsker å bosette seg. Den frivillige kulturen gir bolyst og økt livskvalitet. Et godt kulturtilbud, varierte møtearenaer, en kulturarv ivaretatt på en god måte og innovative miljøer, er helt avgjørende for å tiltrekke seg nye innbyggere til kommunen.

Selv om Malvik er en sentralt plassert kommune går folketallet ned, mens det vokser i våre nabokommuner, Stjørdal og Trondheim. Årsakene er sammensatte, men det er ingen tvil om at et godt utbygd kulturliv med tilbud til både utøvere og publikummere vektlegges sterkt ved valg av bokommune. Her har nabokommunene kommet betydelig lengre.

Vi omgis av kultur både i barneårene, ungdomstida og voksen alder. Under oppveksten møter barn og unge kultur i barnehagen, skolene, i kulturskolen, på fritiden, og der de bor. Kultur gir både mestring, inkludering og meningsfulle aktiviteter. Deltakelse i detfrivillige kulturlivet motvirker ensomhet, styrker den psykiske helsen og skaper aktivitet.

Lokalpolitikerne bør sørge for både en solid forankring i kommuneplanens samfunnsdel, men også en detaljert og god beskrivelse av det frivillige kulturlivet i form av en kulturplan med tydelige mål og prioriteringer.

Både samfunnsdelen og kulturplanen må ta opp i seg et gjennomgående perspektiv der oppvekst, inkludering, folkehelse og beredskap er vesentlige momenter.

Det er på høy tid at det frivillige kulturlivet i Malvik gjenspeiles i kommunens styringsdokumenter. Kulturen må inn i det kommunale planarbeidet på lik linje med arbeidet som gjøres innen helse og oppvekst. Kulturen er både bærebjelken og limet i Malvik-samfunnet.

Malvik Kulturråd oppfordrer lokalpolitikerne til å komme i gang med arbeidet med en kulturplan. Kulturrådet deltar gjerne i denne prosessen.