Herold

Yrkesskaderegelverket er kanskje ikke det mest spennende ordet, men for alle som står i krevende jobber i helse, omsorg, oppvekst, brannvesen og andre viktige tjenester, handler det om helt grunnleggende trygghet. Regelverket har stått nærmest stille siden 1950 tallet, og var laget for et arbeidsliv som så helt annerledes ut enn dagens. Dermed har mange arbeidstakere – spesielt i yrker med tunge løft, høyt tempo og stor belastning – i praksis stått uten beskyttelsen de trenger når de blir syke av jobben sin.

Da SV i juni 2025 fikk gjennom en omfattende oppdatering av yrkessykdomsregelverket, var det et viktig gjennombrudd. Den største endringen er at bevisbyrden endelig snus: Arbeidstakeren skal ikke lenger måtte bevise at sykdommen skyldes jobben. Nå er det Nav eller forsikringsselskapene som må bevise at den ikke gjør det. Det er en nødvendig styrking av rettssikkerheten til de som står i noen av samfunnets mest belastende yrker.

Forskning viser også at enkelte yrkesgrupper er tydelig overeksponert for risiko. Brann- og feieryrket er særlig utsatt, og det er dokumentert økt kreftrisiko ved nattarbeid. Likevel har slike sykdommer ofte ikke blitt godkjent som yrkessykdom. Nå skal flere av disse kreftformene inn på yrkessykdomslista, slik Stortinget har vedtatt.

I tillegg skal både fysiske belastningsskader og psykiske påkjenninger kunne godkjennes som yrkesskade. Det betyr mye for ansatte som daglig står i krevende situasjoner – enten det er i barnevern, ambulansetjeneste, omsorgsboliger eller barnehager.

Dessverre forsøker regjeringen nå å utsette deler av oppfølgingen, blant annet ved å sende kreftdiagnoser tilbake til nye utvalg, til tross for klare stortingsvedtak. Hele fagbevegelsen støtter endringene, men gjennomføringen går for sakte.

Det burde være en selvfølge at de som blir syke eller skadet av jobben sin får trygghet, ikke motstand. SV vil fortsette å holde trykket oppe til forbedringene blir gjennomført slik Stortinget har bestemt.

Bjørn Evenrud Berg, Notodden SV