Herold

Butikktettheten koster dyrt. Du og jeg må betale.

250 meter mellom butikkene i Oslo

– Det er en enorm kostnadsdriver

Varierende tetthet

Kan bli betydelig priskutt

Sverige: Færre butikker – bedre priser

Konkurrerer ikke på pris

Jakter «white spots»

– Stoppe dette toget

Vil ha regjeringen på banen

Noen kommuner tar grep

(Nettavisen): I Norge deler i snitt 1251 mennesker én dagligvarebutikk.

Det er høyere butikktetthet enn tidligere antatt – og langt høyere enn i Sverige. Resultatet er dyrere mat, mer svinn og en konkurranse som ikke handler om pris, mener konsulent Bjørn Nygaard.

Tidligere tall har vist at det er nær 1400 innbyggere per butikk i Norge, mens det er drøyt 3100 i Sverige.

– Butikktettheten i Norge er ekstrem, sier Nygaard, som har jobbet med dagligvarebransjen i en årrekke.

– Vi har nå ferske tall som viser at det bare er 1251 personer per dagligvarebutikk i Norge. Det er et helt ufattelig høyt tall når du sammenligner med andre land, sier han.

Nygaard mener det er særlig oppsiktsvekkende at butikktettheten også er stor i områder der folk bor tett. I hovedstaden er det for eksempel 1433 innbyggere per butikk.

– I Oslo er det bare rundt 250 meter i gjennomsnitt mellom butikkene, sier Nygaard.

– Det betyr at du uansett hvor du står, kan gå et par minutter og havne i en ny dagligvarebutikk. Det er helt ulogisk fra et kostnadsperspektiv.

De ferske tallene viser at det er mange store kommuner der det er tett mellom butikkene.

Se oversikt over alle landets kommuner nederst

---

For forbrukerne kan det virke som et gode: Mange butikker, korte avstander, mer tilgjengelighet.

Men Nygaard mener det er nettopp dette som bidrar til at norske husholdninger bruker mer på mat enn de fleste europeere.

– Dette er en veldig stor kostnadsdriver, sier han.

– Bare å åpne en butikk koster millioner i innredning, hyller, kjøleskap, logistikk og inventar. I tillegg kommer leie av lokaler eller bygg og kjøp av tomt. Når du sprer omsetningen på mange små butikker i stedet for færre, større og mer effektive enheter, blir kostnadene enorme.

I Vestoppland 14 kommuner varierer det stort hvor stor tetthet det er på butikkene.

Det er relativt jevnt i Gjøvik og på Toten. Gjøvik med 1405 personer per butikk, mens det i Vestre Toten er 1369 personer per butikk og i Østre Toten er det 1238 personer per butikk.

I Nordre Land er det 1085 personer per butikk, mens det i Søndre Land er 1862 personer per butikk.

Dette viser tall fra Annalysebutikken.

I alle de seks kommunene i Valdres er det færre innbyggere per butikk. Dette er også kommuner med generelt litt lavere befolkning enn andre kommuner i Vestoppland, bortsett fra Nord-Aurdal. Nord-Aurdal har derimot 11 butikker i kommunen og kommunesenteret Fagernes er handelssentrum for flere av kommunene rundt – samt en stor del tilreisende.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/FncFa/1/

Han peker også på matsvinn og arbeidskraft.

– Matsvinnet øker når utvalget skal holdes oppe i så mange små butikker.

– Du får også langt mindre effektiv bemanning. Alt dette veltes direkte over på kundene.

Nygaard er klar i sin analyse:

– Hadde vi redusert antallet dagligvarebutikker, ville prisene gått betydelig ned. Effekten ville vært større enn om vi skrotet hele tollvernet i landbruket, sier han.

Om man vil se hva en annen struktur kan gi av utslag, mener Nygaard at man bare må reise noen mil over grensen.

– Sverige har en helt annen butikkstruktur, med færre, større og mer rasjonelle butikker, sier han.

– Der ser vi at prisene er lavere, utvalget bedre og servicenivået høyere. Butikkene har rett og slett stordriftsfordeler Norge ikke greier å realisere, fordi vi bygger for tett og smått, sier han.

En viktig årsak til situasjonen ligger i hvordan konkurransen foregår.

– Kjedene konkurrerer ikke primært på pris og kvalitet, men på butikknettverk og etablering av nye butikker, sier Nygaard.

Han mener utviklingen drives av at de fleste kundene handler på nærmeste butikk fordi de alle de største aktørene har samme utvalg, pris og kvalitet.

– Da blir det til at kjedene jakter uendelig på nye beliggenheter, sier han.

Se oversikt over alle kommuner nederst

Ifølge Nygaard leter kjedene etter såkalte «white spots». Dette er plasseringer der det er mulig å starte opp en butikk, men hvor ingen enda har gjort det.

– Noen ganger blir det også kort vei til andre butikker i samme kjede etter logikken «bedre at vi tar muligheten enn at konkurrenten gjør det», sier Nygaard.

– Da handler det ikke om å bygge en lønnsom butikk, men om å hindre at «fienden», som de kaller det, tar den plassen først. Dette er ikke til kundenes beste, sier Nygaard.

Nygaard mener kommunene må ta et mye større ansvar for handelsregulering helhetlig by- og arealplanlegging.

– Det er ingen sjanse for at kjedene regulerer dette selv. De har ikke noe insentiv til å stoppe dette toget, sier han.

Nygaard mener vi bør se til andre land.

– Ta London, og for eksempel The Wharf langs Themsen. Et tidligere industriområde utviklet de siste årene. Der har du kontorbygg, boliger og urbane områder – men nesten ingen butikker.

– De har skjønt at skal du ha fysisk handel, må du konsentrere den. Ikke spre den ut. Det krever god og langsiktig byplanlegging.

Men det skorter på kompetanse ifølge Nygaard.

– I dag er det så å si ingen kommuner som har ansatte med handelskompetanse. Det har heller ikke staten eller fylkeskommunene, sier han.

– Det er skremmende å se at vi har samme reguleringspraksis i 2025 som i 1925. «Alle høye bygg» skal ha «butikk» i første etasje.

Nygaard har ikke tro på at kommunene vil ta tak i situasjonen på egen hånd.

– Regjeringen bør komme på banen. De bør legge føringer slik at kommunene i større grad må samle handel på færre steder.

Dette vil gjøre at kjedene ikke får behov for å tatte såkalte «white spots» og det totale antallet butikker vil gå ned.

– Dette bedre konkurransen både på pris, kvalitet og utvalg, sier Nygaard.

Nettavisen har bedt næringsminister Cecilie Myrseth kommentere denne saken. I skrivende stund har vi ikke mottatt noe svar fra henne.

Kommunenes Sentralforbund (KS) organiserer alle landets kommuner.

– Kommunene kjenner lokalsamfunnet best, og kan ta beslutninger ut fra lokale behov og prioriteringer, sier avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, Torild Fagerbekk til Nettavisen.

Hun bekrefter at kommunene har planmyndighet og kan legge til rette for hvordan arealene i kommunen brukes – til boliger, transport og næringsvirksomhet som butikker.

– Det lokale selvstyret er best til å planlegge arealbruken i kommunen, innenfor nasjonale rammer. Kommunene vil gjøre ulike vurderinger av butikktetthet, sier Fagerbekk og legger til:

– Vi vet at det finnes en del kommuner som benytter sin planlegging til å ikke åpne for dagligvareforretninger og andre butikker andre steder enn i områder som er avsatt til sentrumsformål, sier hun.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/TRn0u/2/

https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=144076