Herold

Over 2.300 innbyggere i Lillestrøm kommune er ilagt tilleggsbetaling – etteroppgjør – etter opphold på sykehjem, i strid med loven. Over 24 millioner kroner er krevd inn – det meste, om ikke alt, må nå tilbakebetales av kommunen.

Det mest alvorlige er at daværende ordfører Jørgen Vik (Ap) og nåværende ordfører Kjartan Berland (H) allerede høsten 2022 ble opplyst om ulovlighetene. Politisk leder for helse, Glenn Due-Sørensen (H), lovet i et leserinnlegg 20. juli 2024 å rydde opp. «Innbyggerne må tas på alvor», som han selv skrev det i overskriften.

Innbyggerne må tas på alvor i Lillestrøm kommune

Ta ansvar

Helsedirektoratet har nå slått fast at den rettsforståelsen kommunen har lagt til grunn, er lovstridig. Utgangspunktet for retting er dermed klart: Vedtakene er ugyldige. Dette handler ikke om å fordele skyld i ettertid. Det handler om å ta ansvar i tide.

Når folkevalgte – på tvers av partier – får dokumentert at innbyggere ilegges krav uten hjemmel i lov, oppstår en plikt til å handle. Den følger av rollen i kommunens politiske ledelse.

Dette ansvaret har blitt skjøvet til side – nå på fjerde året.

Tidsbegrenset

Egenandelsvedtak for betaling for opphold på sykehjem er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. De er bindende fordi innbyggerne skal kunne innrette seg etter dem. Etteroppgjør er en form for omgjøring, og adgangen er svært snever – regulert av egenandelsforskriften og forvaltningsloven § 35.

Helsedirektoratet har presisert rammene: Adgangen til etteroppgjør er tidsbegrenset, det kreves forsvarlig utredning, og hensynet til forutberegnelighet begrenser adgangen til å gjøre endringer til ugunst.

Siden disse vilkårene ikke er oppfylt, er konsekvensen klar: vedtakene er ugyldige. Spørsmålet er derfor ikke om det må ryddes opp – men hvordan og hvor raskt. Kommunen har nå en handlingsplikt. Omfanget gjør dette til en systemfeil, ikke enkeltsaker.

Langvarig usikkerhet

Det er kommunen som har truffet vedtakene, krevd inn pengene og beregnet kravene. Det er derfor kommunen som må rette opp forholdet på eget initiativ.

Dette ansvaret kan verken skyves over på Statsforvalteren eller overlates til den enkelte innbygger gjennom klager. Retting er kommunens ansvar alene – jeg gjentar: på eget initiativ.

Det innebærer at alle vedtak må gjennomgås – ikke bare de som er påklaget – og at millioner skal tilbakebetales til de berørte innbyggerne.

For de det gjelder, er dette ikke juss i teorien, men økonomiske krav og langvarig usikkerhet, med belastninger som for enkelte også har fått helsemessige konsekvenser. Det skjerper alvoret.

Det avgjørende nå er ikke flere bortforklaringer, men handling.

Rettstilstanden er nå avklart av Helsedirektoratet i brev av 18. mars 2026.

Med dette utfordres Kjartan Berland og kommunaldirektør Bjørn Gudbjørgsrud til å redegjøre offentlig: Når kommer full gjennomgang – og når får innbyggerne pengene sine tilbake?